pyramider i Peru

De fleste steder i verden hvor menneskene først skapte komplekse samfunn (sivilisasjoner), oppførte de monumentalbygg i stein eller mur. Blant dem reiste det seg ofte pyramidelignende byggverk som kunne ha forskjellige funksjoner, for eksempel som plattformer for templer eller politiske ritualer. I begge tilfeller er pyramiden noe som markerer kollektive og politisk-religiøse aspekter ved menneskelivet.

Samtidig er pyramiden en allmenn geometrisk figur. Den representerer en ideell form som fremtrer i ulike varianter. Det er lett å tillegge ethvert himmelstrebende byggverk pyramidens egenskaper. Dermed vekker fortidens pyramider undring også blant nålevende, både som et statelig byggverk fra en forgangen tid så vel som en manifestasjon av noe universelt menneskelig.

Ørkenen langs Perus 2400 kilometer lange stillehavskyst er blant Jordens tørreste steder. Det vegetasjonsløse beltet brytes der 57 mer eller mindre permanente elver med smeltevann fra Andesfjellene lykkes i å nå havet. Langs disse elveoasene, hvor forholdene ligger godt til rette for irrigasjon, oppsto de eldste statsbyggende samfunn i Andes.

I disse oasene er det spor etter faste boplasser basert på jordbruk og fiske fra rundt regnet 7000 år tilbake. De eldste pyramidelignende byggverk er datert til 3500 fvt. Mest berømt er den såkalte «Store Pyramide» i Caral ved Supe-elva 184 kilometer nord for Lima. Ved Supe og de nærmeste naboelvene Fortaleza og Pativilca er det avdekket rundt 30 bosetninger av urban karakter med tilknyttede pyramidekomplekser. Caral er det største og fremstår som en slags hovedstad.

130 kilometer nord for Caral ligger en tilsvarende kjede av ruinkomplekser fra omtrent samme tid langs elvene Casma og Sechín. Funnstedet Sechín Alto domineres av den 35 meter høye pyramiden som har fått navnet «Tempelet» (El Templo). Også her er det snakk om et 30-talls bosetninger på 10–100 hektar over et relativt kompakt område. Hver av bosetningene består av 6–7 plattformer med pyramidekomplekser. Med rundt 3000 mennesker på hvert bosted kan Caral og Sechín hver ha hatt mellom 20 000 og 28 000 innbyggere.

I Peru er dette området kjent som Norte Chico («Lille nord»), til forskjell fra det geografiske Nord-Peru. Ruinbyene ved Supe og Casma ble kartlagt av arkeologer i årene 1990–2020. Caral- og Sechín-kulturene regnes nå for å være de eldste i Peru, mer enn tusen år eldre enn Chavín de Huántar i fjellene i Nord-Peru som man tidligere hadde ansett som Andeskulturens vugge.

Den store pyramiden i Caral har en grunnflate på 150 x 110 meter, består av ni lag eller terrasser og måler 28 meter i høyden. Flankert av to mindre tempelplattformer og med et sirkulært, nedsenket atrium i front, er dette det største av sju pyramidekomplekser som til sammen utgjør Caral. Hvert kompleks er delt i to halvdeler der den øverste gjerne har litt større og finere byggverk. Slike todelte bosetninger er i tråd med hvordan lokalsamfunnet i Andes (ayllu) alltid har vært organisert i komplementære halvdeler (moietyer). Utgravinger av boligområder i og utenfor halvdelene forteller om skarp klassedeling.

Hvert lag i pyramiden er bygd med utvendige støttemurer i tilhogd stein fra steinbrudd i nærheten. Terrassene er fylt med stein og såkalte shicra, kurver flettet av stivt gress og fylt med mindre stein. Shicra-stein gir god avstivning og demping av jordskjelvbølger. Yttersidene var kledd med leire og malt i hvitt. Midt på siden som vender mot atriet leder en trapp opp til plattformen på toppen hvor flere mindre tempelrom omgir et stort ildsted. Her brant det sannsynligvis alltid en offerild, liksom i alle bolighus. Vedlikehold av sentral-ilden og kollektive ritualer i atriet bandt samfunnet sammen.

I tillegg til bosetningene inne i elvedalene er det ruiner etter tilsvarende pyramidekomplekser helt ute ved kysten (Áspero ved Caral og Las Aldas ved Sechín). Arkeologien forteller oss at kostholdet over hele området besto av ressurser både fra hav (ansjos, skalldyr) og jordbruk (mais, bønner, søtpotet). Det ble også dyrket bomull for tekstiler og tilvirkning av fiskegarn. Analysene av kostholdet antyder slik at de eldste statsdannelsene ved Perus kyst ikke var enten jordbruks- eller fiskeribaserte, men bygde på utveksling mellom flere økologiske soner foruten handel med folk oppe i fjellene.

Den samme arkitekturen går igjen i hele Norte Chico. I Sechín forteller steintavler med relieffer om menneskeofringer. Det er ellers ingen spor etter organisert vold eller befestninger før Carals nedgang rundt år 1800 fvt. Forskerne tror derfor at Caral og Sechín baserte mye av sin makt på å være sentre for religiøst liv, foruten å fungere som knutepunkter for regionalt varebytte og handel. Rituelle praksiser, tett bosetning og kontroll med lukrative handelsnettverk ga grunnlag for å mobilisere tilstrekkelig arbeidskraft til å reise pyramider

Vi vet ikke hvorfor samfunnene i Norte Chico ble forlatt etter over tusen år som levende byer. Det kan henge sammen med brå klimaendringer i forbindelse med El Niño-syklusen, eller det kan handle om oppkomst av militært sterkere samfunn utenfor Norte Chico. Fra og med midten av det andre årtusenet fvt. vokser det fram en kompleks kultur med base i Chavín de Huantár i fjellene i Nord-Peru (3200 meter over havet, 462 kilometer nord for Lima). Fra nå av dominerer religiøs og politisk symbolikk herfra store deler av Andes. I peruansk arkeologi kalles derfor Chavín-epoken (1500–300 fvt.) en «samlende horisont», i motsetning til epoker hvor lokale kulturer dominerer.

I Chavín, som på andre steder i denne epoken, omfatter de største bosetningene terrasserte byggverk med plattformer på toppen, men grunnflatene er rektangulære snarere enn kvadratiske og sjelden så høye at de oppfattes som pyramider. Liksom Carals pyramider tjente de dog til å iscenesette religiøse og politiske begivenheter. Terrasserte plattformer snarere enn pyramider er hovedregelen i Andes. Det gjelder i Chavín-horisonten så vel som de følgende samlende horisonter da kulturene Wari-Tiwanaku (300–1000 evt.) og Inka (1200–1532) dominerte regionen.

Funnstedet Cahauchi ved kysten 400 kilometer sør for Lima oppfattes ofte som en pyramide. Foruten de spektakulære geoglyfene («Nazca-linjene») er denne pyramiden den største levningen etter Nazcakulturen som dominerte Perus sørkyst mellom år 100 og 800 evt. «Det Store Tempelet» kan imidlertid vanskelig kvalifisere som pyramide. Den er en plattform med flere mindre offersteder på den flate toppen som også tjente som marked. Dessuten er den en fjellknaus som er kledd med adobemurstein, med sju skråplan og innlagte trapper. Høyden er 28 meter sett fra den laveste siden. Nazcasamfunnet besto av en samling høvdingdømmer i stadige feider, men som samarbeidet om å bygge et felles offer- og markedssted, samt om å rydde geoglyfer og prosesjonsgater.

Uansett form oppfattes monumentale byggverk i Andes som hellige objekter (quechua: wak’a, spansk ortografi: huaca). Waka’er kan være iøynefallende naturformasjoner eller menneskebygde steder som kanaliserer og formidler energistrømmene som skaper verden og binder den sammen, for eksempel vannets lange vei fra snødekte topper til havet.

Huaca del Sol, i europeisk litteratur ofte kalt Solpyramiden, er det høyeste pyramidelignende byggverket i Peru. I sin tid målte den 50 meter i høyden og dekket en flate på 340 x 160 meter. I dag er den 41 meter høy og delvis utvasket etter at spanske kolonister på 1700-tallet ledet Moche-elva inn mot grunnmuren for å plyndre pyramidens indre. Like ved ligger den noe mindre Huaca de la Luna (Månepyramiden). Sammen utgjorde de to monumentalbyggene det politiske og religiøse sentrum for den største av flere dusin byer i Moche-kulturen som blomstret ved kysten i Nord-Peru mellom år 100 og 900 evt. Sammenlignet med Caral var Moche et mer komplekst samfunn, med betydelig håndverksproduksjon og økonomisk spesialisering.

Pyramidekompleksene i Moche er bygd med murblokker av adobe. Arkeologer har anslått at Solpyramiden består av hele 130 millioner blokker. De ble lagt lag på lag over fire forskjellige nivåer. Bumerker på blokkene viser at de ble levert fra 100 forskjellige verksteder. På de forskjellige plattformene lå det rom som tjente som residens for herskerfamilier, til administrative og religiøse formål, samt til herskergraver. Månepyramiden har først og fremst tjent til seremonielle formål, blant annet menneskeofringer.

I ruinbyen Tiwanaku ved Titicacasjøen, som var sentrum for et imperium som dominerte det sørlige Andes mellom år 200 og 1000 evt., ligger den 18 meter høye tempelplattformen Akapana som ofte kalles en pyramide. Grunnflaten på 257 x 197 meter er formet som en chakana (andinsk kors), grunnflaten er tilsvarende uregelmessig. Den består av sju terrasser med en trapp i fint tilhugget stein mot vest. På toppen lå det flere tempelbygg og et nedsenket område formet som en chakana. Bygningen er orientert etter de fire verdenshjørnene. De nordøstre og sørøstre hjørnene kan ha gitt plass til residenser. Man antar at Akapana først og fremst tjente som åsted for kosmologiske ritualer.

Inkaene, som etterfulgte Wari-Tiwanaku som imperiebyggende horisont i andinsk historie, bygde monumentalt i stein, men ikke pyramider. Inkaruiner inneholder imidlertid ofte terrasseflater som tjente som talerstol for inkaen.

• arkitektur i Peru
• kunst i Peru
• Perus historie
• pyramide
• pyramider i Mexico og Guatemala