pund (masseenhet)

Pund har sin opprinnelse i den romerske masseenheten libra pondo (327 gram), delt i 12 uncia, og i Karl den stores livre de Charlemagne (367,4 gram), som var delt i 12 onces. Nasjonale og lokale varianter med navn avledet av libra og pondo fikk utstrakt bruk i hele den vestlige verden.

I Frankrike ble tidlig marc brukt ved siden av livre de Charlemagne, og denne ledet etter hvert til en ny livre, livre poid de marc, også kalt livre troy (etter den viktige handelsbyen Troyes), lik 2 marc eller 16 onces (491 gram). Denne livre gikk med mindre tilpasninger over til pund (tysk pfund), som kom i bruk i tysktalende og nordiske land på 1500-tallet og stort sett erstattet mark som legal handelsvekt. En av variantene var det nürnbergske artilleripund på 505 gram, som også ble brukt i våpenindustrien i Danmark-Norge.

I tyske og skandinaviske land var pundet delt binært; ett pund var 2 merker, én mark 16 lodd, ett lodd 4 kvintin, én kvintin 4 ort eller pfennig, én ort 16 æs (i noen land grain eller korn) og én æs 16 gran. Navn på andre binære deler varierte fra land til land. I Sverige og Danmark hadde man i en periode før innføringen av metersystemet en desimal inndeling, i Sverige i 100 ort og 1000 korn, i Danmark i 100 kvint og 1000 ort. Ved innføringen av metersystemet ble ett pund i de fleste land satt lik 500 gram og gikk bare gradvis ut av bruk.

Det dansk-norske pund (skålpund) overtok i 1683 som normalenhet for masse etter mark. Ett pund var to merker, fra 1550 lik 467,7 gram. Ved forordning fra 1683, gjeldende for hele kongeriket Norge og Danmark, ble ett pund fastsatt som masseenhet og definert som massen av ¹⁄₆₄ av kubikkfotens vannmasse ved 4 °C. Dette svarer til 499,68 gram. Riksnormalen som ble godkjent i 1698, hadde en masse på 499,75 gram. Den var gyldig i Danmark til innføringen av metersystemet i 1881. I Norge ble det i 1824 fastsatt nye riksnormaler. Ett pund ble da 498,112 gram. I Danmark var fra 1613–1683 riksnormalen, som også ble kalt københavnerpund, lik 484 gram. I Norge var fremdeles nomalmasseenheten mark og ett pund lik to mark, men også københavnerpundet ble brukt. Ved innføringen av metersystemet i 1875 ble det bestemt at ett pund som handelsvekt skulle regnes lik 500 gram. Foruten skålpund hadde man fra eldre tid tre andre pund, som i 1683 ble fastlagt slik: 1 skippund = 320 pund, lispund = 16 pund og bismerpund = 12 pund.

Omkring år 1000 ble Tower pound på 5400 grain (cirka 350 gram) fastsatt som masseenhet for edelmetaller og mynter i Storbritannia. Det var delt i 12 ounces (oz) eller 15 ore. Tower pound ble i 1527 erstattet med pound troy (lb tr) lik

• 1 lb tr = 373,24 gram

som er omtrent ¾ av den franske livre troy. Pound troy ble også kalt apothecary pound, med symbol lb ap, (medisinalpund) og brukt for apotekervarer. Ett lb tr var delt i 12 oz tr à 31,1 gram. Én oz tr var 20 pennyweights, én pennyweight 6 carats og én carat 4 grains. For lb ap var inndelingen: 1 lb ap = 12 oz ap, en oz = 8 drachms, én drachm (i USA kalt dram) = 3 scruples og én scruple = 20 grain. Lb tr og lb ap utgikk som legale masseenheter i Storbritannia i 1878, men er fremdeles godkjent for bruk i USA.

Som handelsvekt ble den nordiske mark (233 gram) og pound mercantile, lik 2 mark, brukt. Det siste ble på 1300-tallet erstattet med pound avoirdupois, lb av (fra fransk avoir du pois, ('ha tyngde'). Edward IIIs loddsats fra cirka 1350 viser at massen var cirka 450 gram, omtrent ¹⁶⁄₁₂ av den romerske libra og omtrent likt det pund som var i bruk i Norden på den tiden. I 1878 ble pound avoirdupois, med symbol lb, vedtatt som legal standard for masse istedenfor pound troy, og ny normal med masse 453,59 gram ble godkjent. I 1963 ble pound i Storbritannia fastsatt til:

• 1 lb = 453,592 37 gram

Samme verdi ble i 1959 vedtatt i USA. En minimal forskjell i verdien mellom de to landene ble dermed opphevet, og kilogrammet ble godtatt som normal for masseenheter.

Storbritannia vedtok et program for overgang til metriske enheter i 1965. Da landet ble medlem av EU, ble det forventet at bruken av pound ble avviklet, men i 2007 godkjente EU-kommisjonen at handelsvarer fremdeles kunne merkes med de eldre enhetene (imperial units) sammen med de metriske enhetene. Etter utmeldelsen av EU i 2020 er Storbritannia ikke lenger bundet av EUs regelverk, men har per 2024 ikke endret praksis.

USA erklærte i en Metric Convention Act av 1975 at metersystemet skulle være det fortrukne enhetssystem for mål og vekt, men i praksis er det eldre enhetssystemet (US Customary units) fortsatt dominerende innen handel og privat bruk. USA er dermed det eneste industrialiserte landet i verden der kommersielle aktiviteter i hovedsak ikke bruker metersystemet, og pound er fremdeles den vektenheten som blir brukt.

• masseenhet
• pund (romersk)
• pound (vektenhet)
• britisk pund (myntenhet)