prognose

Innen medisin er prognose en forutsigelse av hvordan en sykdom vil forløpe, i motsetning til diagnose. Se prognose – medisin.

Innen økonomi lages prognoser på mange ulike nivåer, for eksempel: Til grunn for statsbudsjetter bruker man blant annet prognoser for framtidig økonomisk utvikling. En pensjonskasse bruker prognoser for levealder når de gjør beregninger. Enkelte virksomheter styrer også virksomheten gjennom løpende oppdaterte økonomiske prognoser framfor tradisjonelle budsjetter.

I meteorologien betegner en prognose en type forutsigelse av fremtidige værforhold, vanligvis for tidsrom fra noen timer til sju dager.

Prognosene i meteorologien bygger i økende grad på numerisk løsning av de dynamiske og termodynamiske ligninger ved hjelp av datamaskin. Men meteorologene foretar også subjektiv vurdering basert på registrerte utviklinger og på erfaring, kjennskap til fysiske lovmessigheter og statistiske forbindelser.

De fleste prognoser, også de generelt utformede værvarslene, støttes på prognosekart som viser beregnet fordeling av lufttrykk, temperatur og liknende. I noen land utarbeides spesielle prognoser for 30 dager eller mer. I de senere år har man interessert seg sterkt for prognoser om langsiktige endringer i det globale klima.

Etterspørselsprognoser er et estimat for fremtidig etterspørsel etter varer. I handelsvirksomhet benyttes dette for å estimere salg og foreta nødvendig innkjøp til rett tid. I en produksjonsbedrift benyttes det for å bestemme antall av et produkt eller en komponent som skal produseres samt tidspunkt for når det skal produseres (behovsberegning).

Etterspørselsprognoser baserer seg på historiske data kombinert med markedsundersøkelser.

Variasjoner i etterspørsel kan klassifiseres i tre grupper:

• Trend – langsiktig utvikling som representerer en systematisk endring i etterspørsel.
• Sesongsvingninger – kortsiktige og periodiske endringer (som oftest over et år) rundt trenden.
• Tilfeldigheter – all variasjon som ikke kan forklares ut fra trend eller sesongsvingninger.

For å bestemme trend benyttes en prognosemodell som defineres på grunnlag av statistisk analyse av historiske data. Etter at trenden ar fastlagt, bestemmes sesongvariasjoner som uttrykkes ved en sesongfaktor for hver enkelt periode (for eksempel hver måned over et år). Trendverdi multiplisert med sesongfaktor gir prognoseverdi for den aktuelle perioden.

Etter en tid må prognosen revideres. Dette kan gjøres ved å foreta en helt ny beregning ut fra historiske data, men vanligvis gjøres det ved å tilpasse (vedlikeholde) den allerede beregnede modellen. Dette kan gjøres ved hjelp av teknikker som glidende middelverdi eller eksponentiell glatting. Ved glidende middelverdi teller alle historiske data like mye i justeringen. Ved eksponentiell glatting legges det mest vekt på de ferskeste dataene.

• fremmedord
• meteorologi
• material- og produksjonsstyring

• Rolstadås, A., Andersen, B., Schjølberg, P. (1999). Produksjons- og driftsteknikk. Trondheim: Tapir forlag.