Præriefolkene er i norsk språkbruk en fellesbetegnelse for flere ulike nordamerikanske urfolk. Språkene til disse folkene tilhører to språkfamilier, caddo og sioux.

Faktaboks

Også kjent som

prærieindianere

Præriefolkene var hovedsakelig bofaste og drev jordbruk kombinert med jakt og sanking. De viktigste dyrkede plantene var mais i mange varianter, bønner, flere gresskarsorter, solsikke og tobakk. De bodde i store landsbyer mesteparten av året, og drev ellers sesongbetont jakt på bison. Landsbyene bestod av store jordhus, eller hus laget av gress, skinn og fibermatter.

Til præriefolkene regnes blant annet:

I populær språkbruk brukes betegnelsen præriefolk også om slettelandsfolkene. Bakgrunnen for dette er at man på norsk vanligvis ikke skiller mellom prærien, eller det fruktbare «blågress»-området ved Missouri og Mississippi, og det kortgressbevokste slettelandet. Imidlertid er tilpasningsvilkårene ganske forskjellige i disse områdene, og slettelandsfolkene var, i motsetning til præriefolkene, nomadiske.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Odd Bergstøl

Dette var veldig tynt! Ikke mye å lære av dette

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg