pors

Plantene er 30–100 centimeter høye busker. Bladene er kileformet og som oftest tannete i spissen. Harpikskjertler gir planten en sterk aromatisk lukt som henger lenge i.

Arten er særbu, det vil si med egne hann- og hunnplanter. Blomstene er samla i små, opprette aksforma rakler. Hannplantenes rakler er gulbrune og hver enkelt blomst har fire pollenknapper. Hunnplantenes rakler er rødlige på grunn av fargen til arrene. Hver blomst har to arr. Blomstene har ingen blomsterblader og pollinering skjer ved hjelp av vind.

Fruktene hos pors er små nøtter med to små vinger.

Pors vokser i myr og andre fuktige områder. Porsplantene har rotknoller med nitrogenfikserende bakterier slik at de kan trives i næringsfattige forhold.

I Norge finnes pors i et bredt belte i lavlandet langs kysten nord til sørligste deler av Troms. Pors finnes også noen steder i lavlandet på Østlandet nord til Trysil og Rendalen. Pors vokser naturlig i Nord-Europa, Asia og Nord-Amerika.

Det er bladene som brukes, enten friske eller tørkede. Smaken er aromatisk, krydret, eukalyptusaktig, med bitter ettersmak.

Porsblader kan tilsettes i supper og sauser, men fjernes før servering. Bladene er velegnet sammen med belgfrukter og i grønnsaksretter, og kan ellers brukes på samme måte som laurbærblader. Pors har vært brukt mot møll. Men først og fremst har pors blitt brukt til å smaksette øl og brennevin.

Pors har ingen betydning i dagens matlaging, men opp igjennom tidene har de aromatiske bladene vært et fattigmannskrydder i Sentral- og Nord-Europa. Planten ble også utnyttet på andre måter. Det ble laget sopelimer av kvistene, og porsbuketter ble tørket og hengt opp på utedoer og i kjøkkenet for å gi behagelig duft og holde fluer og andre insekter unna. Arkeologiske utgravninger, som spenner fra 1050 til 1625 fra Gamlebyen i Oslo, viser at pors ble fraktet til byen i store kvanta.

På engelsk heter planten blant annet candle berry (lys-bær). Dette kommer av at fruktene og bladene inneholder en aromatisk voks som ble brukt i støping av lys. Mengden voks hos den norske pors-arten er liten i forhold til hos den nordamerikanske slektningen vokspors, Myrica cerifera.

I middelalderen, før humle ble tatt i bruk i ølbrygging, var pors en av de viktigste smakstilsetningene i øl. Den var kjent for å gi et sterkt og godt øl, men også for å forårsake hodepine.

• porsfamilien
• laurbær