Polymorfi eller polymorfisme er en normal forekomst av to eller flere ulike former for individer innenfor en art, som atskiller seg i form og/eller funksjon. Ofte snakkes det om genetiske polymorfismer, som er variasjon i genetiske egenskaper som AB0-blodtypesystemet eller øyenfarge. Se også dimorfi.
polymorfi (biologi)
Balansert polymorfisme
Balansert polymorfisme er best kjent, og dette er når ulike individgrupper bestandig er tilstede samtidig i én og samme populasjon. Polymorfi forekommer hos kolonidyr som hydroider og mosdyr, som har ernærings-, forplantnings- og forsvarsindivider, og hos samfunnsdannende insekter som maur, bier, veps og termitter, hvor en vidtgående arbeidsdeling og spesialisering er gjennomført. Eksempelvis består bisamfunnet av arbeidere (sterile hunner), en dronning (en forplantningsdyktig hunn) og droner (hanner).
Arvelig polymorfisme
Arvelig polymorfisme karakteriseres ved at individer som er normale medlemmer av en populasjon, samtidig har skarpt atskilte egenskaper. Ett eksempel er at mennesker i en befolkning kan klassifiseres i henhold til blodgrupper (AB0-systemet, Rhesus-systemet og så videre), som nedarves etter genetiske lover.
Forbigående polymorfisme
Forbigående polymorfisme foreligger når to former eksisterer sammen innenfor en populasjon bare gjennom en kortere tid, mens den ene form er i ferd med å erstatte eller fortrenge den andre. Dersom forskjellige individgrupper er lokalisert til ulike geografiske regioner, foreligger geografisk polymorfisme.
Flere typer organismer som for eksempel mange insekter og rustsopper går gjennom en fastlagt rekke av ulike stadier i løpet av livet. Dette er en type polymorfisme som kalles pleiomorfisme.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.