polyester (tekstil)

Fiberen kan produsere alt fra tykke og kraftige tekstiler og finere typer helt ned til en fiberfinhet som kalles mikrofiber. Polyesterens egenskaper vil blant annet være avhengig av tykkelsen på fibrene. Polyester kan også produseres med helt bestemte egenskaper, som tung antennelighet og antistatiske egenskaper. Polyester kan lages som en hul fiber og brukes da som fyllmaterialer i dyner, puter og soveposer. Polyester er i utgangspunktet et filament, men kan kuttes opp til stapelfiber og spinnes.

Polyester er termoplastisk. Dette gjør at den kan formes permanent når den er varmes opp. Fiberen kan gis permanent krusning, eller ferdige vevde stoffer kan gis form, press, plisseringer eller andre effekter.

Polyester er sterk, tåler slitasje, fuktighet, lys og varme. Smeltepunktet ligger på 265 grader celsius. Polyester er like sterk enten den er våt eller tørr.

Polyester er den av de syntetiske fibrene som tåler varme best. Klær med denne fiberen vil vanligvis være merket med to prikker på symbolet for stryking på vaskelappen, noe som tilsvarer 150 grader. I vask er den som regel merket med 40–60 grader, selv om polyester i seg selv kan kokes. Polyester blir fort ren, tørker fort og blir ikke krøllete i bruk eller vask. Polyester har derimot en tendens til å lukte vondt når den kommer i kontakt med svette. Kroppsnære klær i polyester blir derfor vasket ofte. Lukten blir langt verre dersom skyllemidler har vært brukt i vask. Polyester kan behandles med ulike kjemikalier for å forhindre vond lukt.

Polyester er bestandig ovenfor de fleste alkalier, syrer og løsemidler. Den er også bestandig ovenfor sopp og råte. Polyester tar opp svært lite fuktighet, rundt én prosent. Dette bidrar til at den lett blir statisk elektrisk. Dette kan motvirkes ved at man blander inn antistatiske midler.

Polyester antennes ikke lett. Men er den først i en brann, smelter og drypper den og kan derfor volde mye skade. Hvorvidt polyester gir varme klær, avhenger av den måten fiber, garn og stoff konstrueres. Med mye luft rundt fibrene vil varmeisoleringen øke. Mye luft vil samtidig økte brennbarheten. Polyester tåler sol bedre enn andre syntetiske fibre.

Den første polyesterfiberen ble lansert i England i 1947 med navnet Terylene. I USA kom den i 1953 med navnet merkenavnet Dacron og i Tyskland like etter med navnet Trevira. I den tidlige markedsføringen ble uttrykket «lettstelt» brukt flittig. Fiberens motstand mot krøller var et viktig markedsføringsargument i en tid da stryking og rulling var en vesentlig del av arbeidet med klesvask. Polyesteren skulle gjøre arbeidet lettere fordi klærne ble lett rene og var slette uten glattgjøring.

Bade- og sportsklær ble tidlig viktige bruksområder. Stoffer som etterligner vevde stoffer i ull kom som billigere alternativer i dresser, drakter, jakker og kåper. Stoffene er ikke bare billigere å produsere fordi råvaren er billigere, men også fordi produksjonsprosessen blir enklere når klærne formes med varme og ikke mer tidkrevende håndverksprosesser.

I sportsklær har utvikling av fukttransport vært viktig. Klærne konstrueres slik at svetten trenger gjennom stoffet og kan fordampe, eller absorberes i det neste laget med klær. Dette er mulig fordi polyester – i likhet med andre syntetiske fibre – tar opp så lite fuktighet. Kroppen forblir dermed tørr, selv ved kraftig svette. Et eksempler på merkevarer i polyester med slike egenskaper er Coolmax.

Som bekledningsfiber alene fikk polyester et stort oppsving på 1980-tallet med fleece-produkter. Fleece betegner utseendet på et loddent, luftig stoff uten synlig binding. Det ble produsert av polyester og med merkevarenavn som Polartec og Polarfleece, men kan produseres av alle fibre. Polyester er mye brukt i som fiber i stoffer med belegg og membraner, slik som Gore-Tex.

Polyester brukes mye i blandinger med andre fibre. I sengetøy på institusjoner er bomull-polyester-blandinger i blandingsforholdene 65/35 prosent eller 50/50 prosent vanlig. Dette bidrar til mer økonomisk vask fordi sengetøyet blir lettere, sterkere og tørker raskere. Polyester brukes for sin lave pris, som i blandinger med en rekke fibre og for svært ulike formål.

Fiberens styrke og bestandighet mot sol, mikroorganismer og fuktighet gjør at seil, tauverk og mange andre tekstiler produseres i polyester.

Et hovedproblem med de fleste typer plast er at de ikke lett brytes ned i naturen. Bruken av syntetiske fibre har vokst raskt siden 1980-årene, og polyester er i 2020 det mest brukte tekstile materialet. Den raske veksten i antall klær som produseres på verdensbasis, skyldes blant annet den lave prisen på polyester.

Alle tekstiler mister fiber i bruk og vask. Fordi syntetiske fiber er plast, bidrar bruk og vask av syntetiske fiber til spredning av mikroplast i naturen. Vask av klær er derfor en bidragsyter til mikroplast i havet. Syntetiske fibre fra havbruksnæring og skipsfart, for eksempel i form av garn, er også viktige bidragsytere til spredning av syntetiske fibre og mikrofibre i havet.

En av fordelene ved å fremstille polyester syntetisk er at det krever relativt lite vann og energi. På den andre siden krever fremstillingen en rekke kjemikalier, som i noen tilfeller kan skade miljø og helse. Noen aktører har derfor et økende fokus på fremstilling av polyestere ved hjelp av naturlige råmaterialer. For eksempel er polymelkesyre en syntetisk polyester som kan fremstilles av mais og delvis kan brytes ned i naturen. Problemet ved fremstillingen av slike bionedbrytbare polyestere er ofte at materialegenskapene ikke er like gode som hos de syntetiske polyesterne, og at produksjonen er mer krevende og kostbar.

• polyester
• syntetiske fibre
• plast
• kunstfiber
• mikroplast
• garn
• klesvask
• Terylene
• Dacron

• Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson (2020). Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
• Klepp og Tobiasson (2019). Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.
• Søm: materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as.
• Morton W E and Hearle J W (2008). Physical Properties of textile fibres. Manchester : The Textile Insitute