Plukkhogst er uttak av enkelttrær i en skogbestand, for eksempel etter størrelse og pris.
Man høster da enkelttrærne etter hvert, samtidig som man fristiller ungtrærne som kommer opp (se også bledningsskog).
Fra 1500-tallet og fram til 1900-tallet blei plukkhogsten mye benyttet i norske skoger. Ofte som en såkalt dimensjonshogst der man kun hogg trær med en viss minste diameter i brysthøgde. Dette kunne skje blant annet ved at tømmerkjøpere betalte skogeiere en viss sum for å få tillatelse til å ta ut tømmer i et bestemt område.
De største og beste trærne blei hogd, og det var som regel lite tilrettelegging for ny skog. Genetisk var også dette svært uheldig, da trær med best kvalitet bør danne grunnlaget for ny foryngelse. Resultatet av en slik form for plukkhogst var derfor utarming av skogene, som fikk låg kubikkmasse basert på foryngelse der trær uten de beste arveegenskapene var satt igjen for frøsettingen.
I årsperioden 1500-1900 skjedde det en antatt nedgang i total kubikkmasse i norske skoger fra ca. 1 000 millioner kubikkmeter til ned mot 250 millioner kubikkmeter. Flere skogeksperter advarte mot utviklingen, og hevdet at den hogsten som da foregikk, ikke var bærekraftig.
Professor i skogskjøtsel Agnar Barth skreiv i 1916 en artikkel i Tidsskrift for skogbruk der han hevdet at norske skoger gikk med stormskritt mot undergangen. Som et resultat av alle advarslene bevilget Stortinget i 1917 midler til å etablere en nasjonal skogtaksering, Landsskogtakseringen. Det første fylket blei taksert i 1919, og Landsskogtakseringen kunne derfor i 2019 feire sitt 100-års jubileum.
Da de første landsdekkende takstene forelå på 1920-tallet, viste de at årlig tilvekst etter flere hundre år med plukkhogst lå på ca. 11 millioner kubikkmeter. Etter ca. 100 år med bestandsskogbruk dokumenterte Landsskogtakseringen i perioden 2015-2019 en årlig gjennomsnittlig tilvekst i perioden på 22,1 millioner kubikkmeter, altså en fordobling.
Trær som vokser svært raskt, vil lett utvikle grove årringer. Dette kan skje på bedre boniteter der det er hogd snauflater. Trevirke fra bartrær med grove årringer vil få redusert styrke sammenlignet med trevirke med smalere årringer. I en plukkhogd skog vil trærne vokse saktere i ungdomsfasen, årringene blir tettere. Dette bidrar derfor til sterkere virke enn med rask ungdomsvekst.
I motsetning til snauflatehogst vil en plukkhogst bevare skogpreget i området. Organismer som er avhengig av trær i alle aldre, vil derfor kunne overleve i en plukkhogd skog, men få problemer når det hogges store snauflater.
Det anbefales derfor plukkhogst i områder hvor det er ekstra viktig å ta vare på spesielle arter. En plukkhogd skog vil også ha større opplevelsesverdi for friluftsliv enn der det er foretatt åpne hogster. Men plukkhogsten vil også medføre at det oftere må hogges større arealer enn med åpne hogster. Tømmeruttaket per arealenhet blir mindre med plukkhogst sammenlignet med eksempelvis snauflatehogst. Dermed må man hogge på større arealer med plukkhogst for å få ut samme tømmervolum.
Råteangrep i trærne er et stort problem i Norge. Skader på trær og røtter under skogbruksdrift er en faktor. Jo mer kjøring, jo mer øker også risikoen for skader. Plukkhogst vil medføre flere inngrep og mer kjøring i skogen over en gitt periode enn eksempelvis snauflatehogst. Derved vil man også øke risikoen for råteangrep på gjenstående trær.
Ved hogst i fjellskog er det svært viktig å hogge slik at ikke lokalklimaet endres. Flatehogst i fjellskog kan medføre at man får problemer med å etablere ny skog fordi lokalklimaet blir for kaldt. Ute på ei flate er det kaldere enn inne i en skog, trærne inne i skogen reduserer varmeutstrålingen og beskytter derved de unge, spirende plantene. Med plukkhogst vil man beholde denne beskyttende effekten slik at foryngelsen kan sikres.
Det er nå en økende interesse for alternativer til snauflatehogster, og i den sammenheng har også plukkhogsten kommet i fokus. Noen skogeiere ønsker å lære mer om denne formen for avvirkning, med sikte på å prøve ut metoden på hele eller deler av eiendommen.
Plukkhogst i dag vil bli praktisert annerledes enn den plukkhogsten som foregikk før år 1900. Skogeiere som benytter plukkhogst, må nå sørge for å legge forholdene til rette for ny foryngelse. Dette følger av "forskrift om berekraftig skogbruk" § 6. Plikta til å forynge. «Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sjå til at det er samanheng mellom hogstform og metode for forynging», jf. § 6 i skogbrukslova.
Skogeiere må også forholde seg til PEFC skogstandard med 30 kravpunkter. Den 1. mars 2023 blei denne skogstandarden revidert med bl.a krav om at 5 prosent av skogarealet skal avsettes til biologisk viktige områder (BVO-områder) på alle eiendommer over 1500 daa. Det er bl.a. innført skjerpede krav om økt vekt på hensynet til friluftsliv i viktige friluftsområder og strengere krav til markberedning for å begrense avflekkingsareal.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.