Hanyu pinyin (gjerne forkortet pinyin) er et transkripsjonssystem for kinesisk mandarin som er det mest utbredte transkripsjonssystemet for standardkinesisk i dag. Pinyin er en type romanisering, som vil si transkribering ved hjelp av det latinske alfabetet.

Faktaboks

Etymologi

hànyǔ 汉语, "kinesisk"

pīnyīn 拼音, "staving"

Også kjent som

luómǎ pīnyīn 罗马拼音, "romansk (latinsk) staving" (Taiwan)

Pinyin ble offisielt innført i Kina i 1958, og er også det offisielle transkripsjonssystemet for kinesisk i Malaysia og Singapore.

Siden 2009 er pinyin også offisielt på Taiwan, men parallelt med zhuyin fuhao (bopomofo), som er et eget transkripsjonssystem.

Pinyin bruker de latinske bokstavene fra a til z for å skrive alle stavelser på kinesisk, og benyttes derfor også til å skrive kinesisk på datamaskiner og mobiler – med unntak av på Taiwan, der denne funksjonen fylles av zhuyin.

Bokstaven v brukes ikke i vanlig rettskrivning, men kan brukes for bokstaven ü når aksenter skal unngås. For eksempel vil etternavnet 吕 gjengis som Lv i stedet for i kinesiske pass.

Stavelser

Stavelsene deles inn i forstavelse (kalt 声母 shēngmǔ på kinesisk), endelse (韵母 yùnmǔ) og tone (声调 shēngdiào).

Forstavelser

Begynnerkonsonantene

Uttale

  • j q x uttales dsj tsj sj med tungen rett bak øvre fortenner
  • zh ch sh uttales dsj tsj sj med tungen samme sted som østnorsk rn, rt i barn, kart.
  • z c s uttales dz ts s
  • p t k q c ch uttales kraftig aspirert
  • b d g j z zh uttales ustemt og uaspirert
  • r kan best beskrives som «amerikansk r»

I tillegg finnes en nullforstavelse, fordi stavelsene kan også bestå av endelse alene.

Endelser

Endelsene består av enten

1. Vokal alene

a, e, i, o, u, ü, i lydskrift: [a] [e]/[ɤ] [i]/[ɨ] [wo] [u] [y]

  • ɤ uttales nær norsk ø, men med urundede lepper
  • o uttales som oå
  • u som o
  • ü uttales som en mellomting mellom u og y
  • [e] alene skrives ê
  • i etter z/c/s og zh/ch/sh uttales mest som en forlengelse av konsonanten, ikke ren [i]

2. vokal i kombinasjon

pīnyīn ai ao ei ou ia iao ie
lydskrift [aj] [aw] [ej] [ow] [ja] [jaw] [je]
pīnyīn iu ua uai ui uo üe
lydskrift [ju]/[jow] [wa] [waj] [wi]/[wej] [wo] [ye]

3. vokal eller vokalkombinasjon med nasal -n eller -ng

pīnyīn an ang en eng er ong ian iang in
lydskrift [an] [aŋ] [ən] [əŋ] [ɚ]/[ɑɻ] [uŋ] [jɛn] [jaŋ] [in]
pīnyīn ing iong uan uang ueng un üan ün
lydskrift [iŋ] [juŋ] [wan] [waŋ] [wəŋ] [wən] [yɛn] [yn]

Det er mulig å føye til -r etter de fleste endelsene. Dette er spesielt vanlig i Běijīng, for eksempel huār 'blomst'.

Noen av endelsene endrer skrivemåte når stavelsen ikke begynner med en forstavelse:

i → yi, o → wo, u → wu, ü → yu – og tilsvarende for endelsene som begynner med disse vokalene, for eksempel iang → yang, uan → wan og så videre.

Etter konsonantene j, q, x og y skrives ikke prikkene (¨) over u, selv om uttalen er ü. Man skriver altså for eksempel qu og ikke qü.

Toner

Standard kinesisk har fire toner. Disse markeres i pīnyīn med aksent over vokalen. Er det flere vokaler i endelsen, skrives aksenten over første vokal, unntatt når første vokal er i, u eller ü.

De fire tonene er:

  1. Høy rett tone, markert med ˉ : ā
  2. Stigende tone, markert med ´ : á
  3. Lav duppende stigende tone, markert med ˇ : ǎ
  4. Fallende tone, markert med ` : à

I tillegg finnes det en nøytral tone, som har to forskjellige nivåer, men ikke gjengis i pīnyīn.

Når den nøytrale tonen kommer etter 3. tone, er den høy: wǎnshang (kveld)

Etter de øvrige tonene er den nøytrale tonen lav: gēge (storebror)

Norge med pīnyīn: Nuówēi

Stavelsesskille

Hvis det kan misforstås om et ord skal uttales med diftong eller to vokaler, for eksempel 'ian' som én stavelse eller 'i-an' som to stavelser, brukes apostrof for å skille stavelsene fra hverandre: xiān er én stavelse, xī'ān er to stavelser.

Sammenligning mellom de ulike systemene

Navnet Kina skrevet med ulike systemer:

  • tradisjonell kinesisk: 中國
  • forenklet kinesisk: 中国
  • hanyu pinyin: Zhōngguó
  • tongyong pinyin: Jhongguó
  • Wade-Giles: Chung1 Kuo2
  • zhuyin fuhao: ㄓㄨㄥ ㄍㄨㄛˊ

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Kva skjer med stigande tone når han kjem etter høg tone?

svarte Jørgen G. Bosoni

Når stigande tone (tone 2) kjem etter høg tone (tone 1) og før ein annan full tone, vert tone 2 høgare og litt fallande, med andre ord vert konturen meir som for høg tone (tone 1).

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg