pinyin

• labialene b p m f, i fonetisk lydskrift: [p] [pʰ] [m] [f]
• dentalene d t n l : [t] [tʰ] [n] [l]
• velarene g k h : [k] [kʰ] [h]
• palatalene j q x : [ʨ] [ʨʰ] [ɕ]
• retrofleksene zh ch sh r : [tʂ] [tʂʰ] [ʂ] [ʐ]/[ɻ]
• alveolarene z c s : [ʦ] [ʦʰ] [s]

• j q x uttales dsj tsj sj med tungen rett bak øvre fortenner
• zh ch sh uttales dsj tsj sj med tungen samme sted som østnorsk rn, rt i barn, kart.
• z c s uttales dz ts s
• p t k q c ch uttales kraftig aspirert
• b d g j z zh uttales ustemt og uaspirert
• r kan best beskrives som «amerikansk r»

I tillegg finnes en nullforstavelse, fordi stavelsene kan også bestå av endelse alene.

a, e, i, o, u, ü, i lydskrift: [a] [e]/[ɤ] [i]/[ɨ] [wo] [u] [y]

• ɤ uttales nær norsk ø, men med urundede lepper
• o uttales som oå
• u som o
• ü uttales som en mellomting mellom u og y
• [e] alene skrives ê
• i etter z/c/s og zh/ch/sh uttales mest som en forlengelse av konsonanten, ikke ren [i]

Det er mulig å føye til -r etter de fleste endelsene. Dette er spesielt vanlig i Běijīng, for eksempel huār 'blomst'.

Noen av endelsene endrer skrivemåte når stavelsen ikke begynner med en forstavelse:

i → yi, o → wo, u → wu, ü → yu – og tilsvarende for endelsene som begynner med disse vokalene, for eksempel iang → yang, uan → wan og så videre.

Etter konsonantene j, q, x og y skrives ikke prikkene (¨) over u, selv om uttalen er ü. Man skriver altså for eksempel qu og ikke qü.