pigghaleagam

Voksne individer blir sjelden lengre enn 30 centimeter fra snute til halespiss, noe som gjør arten til en av de minste tornhalene. Halen utgjør mer enn halvparten av totallengden. Vekten kan variere fra 100 til 225 gram. Skjellene er små, så den har en forholdsvis glatt overflate. I likhet med de andre tornhalene er halen tett besatt med skarpe pigger. Disse brukes til forsvar.

Fargene er variable og kan endres avhengig av temperatur og sinnstilstand. Kroppen kan være brunlig, oransje, grønnaktig eller ha et blåskjær, gjerne med flekker i rødt, gult, oransje eller brunlige nyanser. Buksiden er lysere. Hannen kan ha sterke farger på strupen med tydelige striper. De fleste individer har små, hvite flekker omgitt av en svart ring på ryggen. Hannen har noe sterkere farger, men ellers er kjønnene ganske like.

Både nese og tunge blir benyttet for å oppfatte lukter i miljøet. Jacobsons organ spiller en viktig, men ikke den eneste, rolle for luktesansen. Tungen er kraftigere enn hos varaner fordi den også bidrar i behandlingen av føde før den svelges.

Pigghaleagamen lever i det nordøstlige Afrika, fra Egypt til det nordvestlige Somalia og tilstøtende områder i Etiopia. Individer fra Sudan er mindre enn individene i mer kystnære populasjoner, for eksempel i Djibouti og Eritrea.

Arten er tilpasset et liv i tørre, varme omgivelser, hvor temperaturen ofte kan komme opp i 50 grader celsius. Den foretrekker områder med mye steiner og blokker, der den kan finne rikelig med skjulesteder.

Den er aktiv om dagen og bruker mye tid på å sole seg, spesielt om morgenen. Bevegelsene er ikke utpreget raske. For å skjule seg presser den seg inn mellom steiner og stenger utgangen med den piggete halen. Den kan også unnslippe fare ved å klatre opp i trær. Hvis den blir angrepet, åpner den munnen og slår kraftige slag med halen. I fangenskap kan den bli minst 25 år gammel.

Pigghaleagamen er i hovedsak vegetarianer. Favorittføden hevdes å være blader av akasietrær, og den kan klatre opp i trærne for å forsyne seg med disse. Blomster og frø synes å spille en mindre rolle i dens diett. Unge individer kan spise noen insekter. I sitt tørre leveområde får arten dekket sitt væskebehov gjennom kostholdet.

Som ledd i kurtisen nikker hannen med hodet og gjør armhevinger. Under selve paringen biter hannen seg fast i hunnens nakke. Cirka 6 uker etter paring legger den egg. Hunnen graver et hull i bakken for eggene, for øvrig er ikke graving typisk for denne arten. Kullet består av 6–20 egg, avhengig av hunnens størrelse og kondisjon. Eggene er forbausende store i forhold til hunnens størrelse og klekkes etter 3–4 måneder. Nyklekte unger måler 6–8 centimeter og veier 2–5 gram. Den blir kjønnsmoden 3–4 år gammel.

Pigghaleagamen er en av de 19 reptilartene som fra 2017 er tillatt som hobbydyr i Norge. Den andre agamen som er tillatt er skjeggagam, som har sin naturlige utbredelse i Australia. Pighaleagam er aktive dyr, luktfrie, med sterk personalitet som trenger stor plass. De liker ikke forandringer. De er nokså varierende når det gjelder kontakt med mennesker. Norsk Herpetologisk Forening fraråder daglig kontakt med pigghalegamer.

Pigghaleagam tilhører familien agamer, underfamilie Uromastycinae. Pigghaleagamen blir av mange forskere i dag regnet som et artskompleks bestående av flere nærstående arter. Tidligere ble den betraktet som en underart av Uromastyx ornata.

• reptiler
• skjellreptiler
• agamer
• tornhaler
• reptiler som hobbydyr