permittivitet

Permittivitet forteller hvor lett et materiale lar seg polarisere, det vil si hvor stort det elektriske feltet må være for å få en gitt polarisering.

Permittiviteten er definert som forholdet mellom elektrisk flukstetthet (dielektrisk forskyvning), D, og feltstyrke, E, som regel betegnet ε = D/E. Permittiviteten for tomt rom kan betraktes som en naturkonstant, ε₀, og er lik 8,854·10⁻¹² farad/meter. I elektrisk isolerende materialer vil et ytre elektrisk felt føre til polarisering, derfor blir flukstettheten større enn i tomt rom ved samme feltstyrke, og permittiviteten blir større enn ε₀.

Forholdet mellom permittiviteten for et stoff og permittiviteten for tomt rom betegnes relativ permittivitet (tidligere kalt dielektrisitetskonstanten for materialet). Vanlige isolasjonsmaterialer har relativ permittivitet mellom 1 og 20, men for ferroelektriske materialer kan verdien være mye større, i enkelte tilfeller over 10 000.

Relativ permittivitet \( \varepsilon_\text{r} \) og elektrisk susceptibilitet \( \chi_\text{e} \) forteller oss det samme om et materiale: \( \varepsilon_\text{r} = 1 + \chi_\text{e} \).