pentritt

Pentritt er den organiske forbindelsen pentaerytritoltetranitrat, med kjemisk formel C(CH₂ONO₂)₄. Den tilhører en klasse av stoffer kalt nitratestere (salpetersyreestere), som er forbindelser som inneholder nitrogrupper (NO₂) bundet til oksygen. Pentaerytritol er trivialnavnet på den fireverdige alkoholen som er utgangsstoffet for fremstilling av pentritt.

Pentritt er nært beslektet med andre nitratestere som nitroglyserin, nitroglykol og nitrocellulose. I motsetning til disse eksplosive kjemiske stoffene, som enten er oljeaktige væsker eller amorfe faststoffer, er pentritt en krystallinsk forbindelse.

Opp gjennom historien har pentritt vært omtalt under mange ulike navn. I Norge har blant annet navnene nitropenta og pentyl vært i bruk. I dag brukes gjerne bokstavkoden PETN for å omtale pentritt, en forkortelse av det kjemiske navnet til stoffet.

Pentritt er et fargeløst, krystallinsk stoff med smeltepunkt 141–142 °C og krystalltetthet 1,77 gram per kubikkcentimeter (g/cm³). Stoffet er tilnærmet uløselig i vann. Det er ganske dårlig løselig i mange vanlige organiske løsemidler, men det lar seg løse spesielt godt i blant annet aceton og dimetylformamid (DMF).

Ved temperaturer over cirka 150 °C vil pentritt dekomponere. Ved lagring over tid vil stoffet delvis degradere på samme måte som andre nitratestere, om enn saktere. Pentritt er kjemisk og termisk mindre stabilt enn lignende krystallinske sprengstoffer som RDX (heksogen) og HMX (oktogen). Den symmetriske kjemiske strukturen til pentritt er med på å gjøre stoffet mer kjemisk stabilt enn andre nitratestere.

Pentritt fremstilles ved nitrering (egentlig forestring) av den fireverdige alkoholen pentaerytritol med sterk salpetersyre. Råproduktet renses deretter ved omkrystallisering fra aceton. Utgangsstoffet pentaerytritol lages fra acetaldehyd og formaldehyd.

Det produseres ikke pentritt i Norge, men firmaet Eurenco Bofors AB lager pentritt i en fabrikk ved Karlskoga i Sverige. Pentritt produseres også flere andre steder i Europa.

Pentritt er et kraftfullt sprengstoff og det mest stabile av nitratestersprengstoffene. Det er relativt følsomt i vannfri tilstand og har egenskaper som ligger mellom de for primærsprengstoffene og de for sekundærsprengstoffene. I ren form transporteres materialet derfor fuktet med vann.

Ved sin maksimale krystalltetthet kan pentritt detonere med en hastighet på om lag 8400 meter per sekund. Dette gjør pentritt til en av de aller sterkeste av de vanlige sprengstoffene med hensyn på detonasjonstrykk, bare overgått av RDX og HMX.

Tidligere var pentritt en del brukt til militære formål, blant annet i hulladninger, håndgranater og sprenggranater, men for disse bruksområdene har det blitt mer og mer utkonkurrert av RDX og HMX. Pentritt har nå hovedsakelig sivile anvendelser.

I tørr tilstand brukes pentritt i detonerende lunte. For andre formål må det gjøres mindre følsomt, enten gjennom overflatebehandling med voks (flegmatisering) eller ved bruk av blandinger med TNT. Flegmatisert pentritt brukes blant annet i sprenghetter.

Sammen med tilsatsstoffer, typisk nitrocellulose og ulike polymerer og myknere, inngår pentritt som ingrediens i enkelte typer plastiske sprengstoffer. Varemerker som Detasheet og Primasheet er amerikanske produkter, mens Semtex er en serie med tsjekkiske produkter av denne typen. Denne typen plastiske sprengstoffer har hovedsakelig sivil bruk.

Blandinger av pentritt og TNT, typisk i forholdet 50:50, kalles pentol eller pentolitt. Disse brukes mye i detonasjonsforsterkere (boosterladninger) til omsetning av sivile sprengstoffer som ANFO, emulsjonssprengstoff og vanngelsprengstoff.

På samme måte som nitroglyserin har pentritt også noe medisinsk anvendelse, som et legemiddel brukt i behandlingen av hjertekrampe (angina pectoris).

Pentritt ble laget for første gang i 1894 av kjemikeren Bruno Thieme, som arbeidet for det tyske selskapet Rheinisch-Westfälische Sprengstoff (RWS). Utgangsstoffet pentaerytritol ble laget for første gang på 1880-tallet av den tyske kjemikeren Bernhard Tollens (1841–1918), men fremstilling og egenskaper ble ikke rapportert i litteraturen før i 1891.

Pentritt fikk ingen viktige anvendelser før i 1920- og 1930-årene. Dette hadde sin årsak i at syntetisk metanol først da ble tilgjengelig i større mengder, og metanol brukes for å lage formaldehyd, som er ett av de to utgangsstoffene for produksjon av pentaerytritol (sammen med acetaldehyd).

• sprengstoff
• detonerende lunte
• sprenghette