pektin – Store norske leksikon

Pektin er en type polysakkarid i cellevegger og midtlameller i planter som kan tiltrekke seg og holde på vann. Pektin er bygget opp av enkeltdeler med galakturonsyre og rhamnose.

Faktaboks

Etymologi: gresk pectos, ‘stivne’

Et nettverk av cellulosefibriller, hemicelluloser og strukturproteiner er innleiret sammen med pektin i celleveggene, og pektinet gir plastisitet og formbarhet ved vekst av cellene. Både bor (H₂BO₃^-) og kalsium (Ca²⁺) er bundet til pektin i celleveggene. Kollenkym er levende styrkevev med ujevne veggfortykkelser som inneholder mye pektin.

Pektin i frukt og bær

Umoden frukt og bær inneholder mye pektin, men under modning blir pektin brutt ned til mindre bestanddeler av enzymet polygalakturonase (pektinase). Pektin får derved minsket evne til å holde på vann, noe som gjør frukt og bær mer saftig, samtidig som innholdet av sukker, farge, duft- og smaksstoffer øker, en prosess som har til formål å lokke til seg fruktspisere (frugivore) som sprer frøene.

Fruktpektin har evne til å holde på større mengder vann og danne en gel og geláktig struktur, og blir benyttet som et fortykningsmiddel i syltetøy.

Les mer i Store norske leksikon

polysakkarider

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Plantenes innholdsstoffer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt