Peisovn

Peiskos på Breistulen, Skåbu – påsken 1967.

Av .
Lisens: CC BY 2.0
Peis-ild
Peis-ild
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Peis er et åpent, overbygd ildsted med sammenhengende røykopptrekk (skorstein) ført over tak. Tradisjonelt har peis blitt murt opp av tegl eller stein, men i den senere tid har det også blitt vanlig at hele peisen lages som en frittstående enhet, støpt i jern og tilknyttet en skorstein gjennom et ovnsrør.

Faktaboks

Også kjent som

grue

Brenselet som brukes i peisen er vanligvis i form av ved. En nyere utgave av peis er en såkalt biopeis, som er laget for å bruke bioetanol som brensel.

Som varmekilde har de tradisjonelle mursteinspeisene en dårlig virkningsgrad da mesteparten av varmen som utvikles trekkes ut med røykgassen gjennom skorsteinen. For å få en bedre varmeutnyttelse blir moderne peiser ofte utstyrt med en innsats av støpejern som er lagt over luftekanaler. Koblet til en ventil montert nederst ved gulvet blir kald luft trukket gjennom kanalene, der den varmes opp. Ved hjelp av naturlig ventilasjon ledes den oppvarmede luften ut gjennom en ventil på et høyere nivå.

Best virkningsgrad får en når hele ildstedet lukkes. Peisen vil da fungere som en jernovn og få en tilnærmet lik varmeutnyttelse. En slik peis blir derfor betegnet som peisovn. Selv om den er lukket har den et vindu som vender ut mot rommet slik at flammene blir synlige. Peisovnen fremstår da som om den var en vanlig peis.

Historikk

Peis ble først tatt i bruk i byene på 1500-tallet, i første rekke i hjemmene til de øvre samfunnsklassene. I løpet av 1600-tallet og 1700-tallet ble den også utbredt på landsbygda i Norge. Den erstattet åren og delvis røykovnen, hvorav den siste allikevel lenge holdt stand på Vestlandet og i Nordland (Salten). I Nord-Norge ble betegnelsen peis innført i Bardu av innflyttere fra Østerdalen og Gudbrandsdalen.

Med peis og tilhørende pipe ble ildstedet flyttet fra midten til et av hjørnene i rommet, samtid som røyken på en mer effektiv måte ble ført ut av rommet. Det medførte en vesentlig forbedring av inneklimaet i boligene. På den tiden var ikke vinduer vanlig. Lyset fra rommet kom fra ljoren i taket, men uten et åpent ildsted var ikke den lenger nødvendig. For å få nok lys ble det da nødvendig med andre lyskilder som talglys, senere også med vinduer som ble installert i veggene.

I løpet av 1800-årene ble peisen avløst av jernovn, som er mer effektiv og trekker mer av varmen ut i rommet. Peisen fikk dermed ikke lenger noen viktig rolle i romoppvarmingen, men med sin åpne flamme er den stadig egnet til å skape en form for lun hygge. Det har gitt den en videre utbredelse, særlig i byfolks hytter på landet, men også i byer der de er ført opp i stuer i hjemmene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg