Det er registrert om lag 90 arter av pattedyr i Norge, medregnet Svalbard, Jan Mayen og de nære havområdene.

Navnet pattedyr kommer av at de har patter som lager melk til ungene. De har også til felles at de er varmblodige, og de fleste er kledd med hår. Alle patttedyr har felles opphav.

Noen arter har vært lenge i Norge, som elg og husmus. Andre arter har innvandret i nyere tid, som bisamrotte, mårhund og villsvin som er i ferd med å etablere seg.

Noen arter er oppdrettsarter som har rømt og har etablert viltlevende bestander Minken er her et velkjent eksempel.

Det er også arter som er satt ut i naturen. Kanin er satt ut på flere øyer. Moskusfe er satt ut flere ganger her i landet, og finnes i dag blant annet på Dovrefjell.

Nedenfor er det bare tatt med arter som har etablert frittlevende, reproduserende bestander. Av den grunn er ikke arter som muflon og beverrotte tatt med, selv om de er påtruffet i det fri.

Klovdyr

7 badende elger
Sju badende elger under fjellrekken Sju søstre. Bildet er tatt sør på Offersøya; ofte omtalt som «Elgøya» grunnet stor elgbestand.
7 badende elger
Lisens: CC BY SA 3.0

Hjortefamilien

Rågeit i vinterpels. «Skjørtet» ved kjønnsåpningen er godt synlig.
.

Elgen er det største av landpattedyrene. Den er utbredt over størstedelen av skogtraktene opp til Nordland og mer spredt i Troms og Finnmark. Mange steder i landet er elgjakta en viktig sosial begivenhet og har stor kulturell betydning.

Hjorten finnes hovedsakelig i Vest-Norge mellom Boknafjorden og Namdalen og andre steder hvor vinterklimaet ikke er for strengt. Hjorten har spisse klover som ikke er bygd for dyp snø, og den er ikke hardfør nok til å skaffe seg vinterfôr på reinens vis.

Rådyr er det minste av hjortedyrene som lever vilt i Norge. Vi har en ganske stor bestand opp til Nordland og mer spredte bestander nord til Finnmark.

Reinsdyr finnes både som villrein og tamrein. Den er hardfør og tilpasset et liv høyt til fjells, også om vinteren. Den er et flokkdyr som kan bevege seg over store avstander, avhengig av sesong og næringstilgang. I Norge er det bestander av villrein fra Agder i sør til Dovre og Forollhogna i nord. Nord for dette er all norsk rein tamrein (se reindrift). Reindrift er en viktig del av den samiske kulturen.

Dåhjort kan minne om hjort, men er betydelig mindre. Den har vanligvis rødbrun pels og hvite prikker på ryggen, spesielt i sommerpels. I Norge har rømte dåhjort fra hegn ved Larvik og Onsøy gitt opphav til små bestander av frittlevende dyr i nærområdene. Spredte dyr er observert i Akershus og nord til Trysil.

Svinefamilien

Villsvin har brungrå og stri pels. Det har stor frampart og liten bakpart, i motsetning til tamsvinet. Det er omkring 1000 villsvin i Norge, og bestanden er økende. Villsvinet er regnet som en fremmed art og jakt er tillatt i hele landet, hele året. I Norge finnes villsvin som ville dyr i grensetraktene øst for Glomma fra Østfold til Trysil. Ynglegrupper (purkeflokker) har etablert seg i Østfold.

Kvegfamilien

Moskus
Av /NTNU.
Lisens: CC BY 2.0

Moskusfe har korte og kraftige ben, halsen er kort og tykk, og hodet er smalt og høyt. Pelsen er lang og kan ofte sope ned i bakken. Den er mørkebrun av farge. Begge kjønnene har brede horn.

I Norge finnes det en bestand av moskusfe som stammer fra dyr utsatt på Dovre i 1947.

Hvaler

Vågehval
Det vitenskapelige slektsnavnet Balaenoptera betyr bevinget hval.
Av /NOAA.
Kvitnos
Kvitnos som hopper sjøløst, atferden som har gitt den betegnelsen springer.
Kvitnos
Av .
Spermhval
Spermhvalen har et spesielt utseende med stort hode med en tykk, butt snute. De ansees ofte som typiske for hvordan hvaler ser ut.

Hvaler er vannlevende pattedyr som hører til klovdyrene. De stammer fra landdyr og som gikk over til å leve i vann. Gjennom en lang utvikling med vesentlige endringer i utseende, bygning og levevis har hvalene tilpasset seg livet i sjøen – bedre enn noen annen gruppe av pattedyr. Langs norskekysten er spekkhogger og niser velkjente hvaler.

Nisefamilien

Nise er en liten hval med kort og kompakt kropp. Den dykker etter fisk. Nisa går sjelden dypere enn 220 meter, dykkene er vanligvis mye grunnere og varigheten sjelden mer enn ett minutt.

Nebbhvalfamilien

Spisshval er en sjelden tannhval utbredt i Nord-Atlanteren.

Nebbhval har fått navnet sitt fra hodeformen. Den lever på dypt vann hvor den dykker til bunnen. Nebbhvalen er kjent for å vise omsorg for individer i flokken.

Narhvalfamilien

Hvithval lever i Arktis, og som voksne er de helt hvite. Hvithvalene er kjent for å ha et stort repertoar av ulike lyder. Den kalles også beluga.

Narhval er en arktisk art som tilbringer hele livet sitt i områder med drivis. Arten er kanskje mest kjent for hannenes påfallende, spiralsnodde tann som peker rett framover som et spyd.

Spermhval er størst av alle tannhvalene; hannene blir nærmere 18 meter lange og kan veie opptil 45–50 tonn, mens hunnene neppe blir lengre enn 12 meter. Den har synlige tenner bare i underkjeven. Den er gråsvart oventil, noe lysere under buken. Den finnes i alle verdenshav. I norske havområder teller bestanden av kjønnsmodne hanner nå antakelig nærmere 9000 dyr.

Delfinfamilien

Spekkhogger er kanskje den hvalen som er best kjent langs norskekysten. De er ganske store hvaler som er lette å kjenne igjen. De er svarte med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har også en karakteristisk ryggfinne. De er flokkdyr, og samles gjerne der det finnes mye sild. Spekkhoggere spiller en rolle i økoturisme langs kysten.

Kvitskjeving er en leken delfin som er vanlig i våre farvann. Den har svart rygg, snute og sveiver mens buken er hvit. Karakteristisk er den skarpt hvite flekken på siden, rett under ryggfinnen, og den okergule stripa fra denne sideflekken og bakover mot halefinnen. Forekommer i betydelige antall i våre farvann, særlig i Sør-Norge og i Nordsjøen.

Kvitnos er vanligvis lett gjenkjennelig på det karakteristiske snutepartiet som enten er helt hvitt eller lyst grått. Ryggen og sveivene er svarte mens buken er hvit. Kvitnosene forekommer i betydelige antall i våre farvann, særlig i Nord Norge og i Barentshavet.

langfinnet grindhval er en stor delfinart som forekommer i området rundt Norge. Den er svart eller mørkegrå i fargen bortsett fra et lysere område bak ryggfinnen. Den har et hvitt strupeparti og en hvit eller gråhvit stripe langs midten av buken.

Det er flere delfinarter som forekommer sporadisk i norske farvann.

Retthvalfamilien

Nordkaper
Amerikaneren Porter i Kvænangen: Nordkaper fra østkysten av Amerika på høsttur til Norge i 1999.
Nordkaper
Av .

Finnhvalfamilien

Rovdyr

Oter født i Kristiansand dyrepark
Oter født i Dyreparken i Kristiansand i 2022, for første gang i parkens historie. Oteren er nær truet på IUCNs rødliste, og med i et bevaringsprogram i verdens dyreparker.

Bjørn, gaupe, ulv, rev, oter, mår, røyskatt og snømus har nådd en vid utbredelse over hele landet og har ofte opptrådt i stort antall. Men tallet på de større av disse rovdyrene er, dels ved menneskenes inngripen, dels ved naturforholdenes endring, meget begrenset. Seler hører til rovpattedyrene. Havert og steinkobbe er vanlige langs norskekysten.

Kattefamilien

Gaupeunger begynner å ta til seg fast føde når de er et par måneder gamle, men følger moren i nesten et år.
.

Gaupa er et kraftig kattedyr og det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia. Gauper er effektive jegere og kan drepe dyr som er langt større enn seg selv. I norsk rødliste er gaupa vurdert til sterkt truet.

Bjørnefamilien

Brunbjørn, ofte bare kalt bjørn, er det største landlevende rovdyret på det europeiske fastlandet. I Norge trives den best i uberørt barskog, gjerne i ulendt terreng. Voksne dyr lever alene bortsett fra i paringstiden. Brunbjørnen er altetende med et kosthold som består av mest planter, men den spiser også noen dyr og honning.

Isbjørn er verdens største landlevende rovdyr. I Norge finnes isbjørnen på Svalbard. Den viktigste næringskilden til isbjørn er sel. Det meste av livet til isbjørnen utspiller seg på isen, og den er derfor svært utsatt for klimaendringer som fører til at leveområdet dens smelter.

Mårfamilien

Mink

Mink i fjæra. Gaulosen, Trondheim.

Av /artsobservasjoner.no.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Grevlingen er er lett å kjenne igjen på sitt avlange hode med brede sorte og hvite striper. Grevlingen er utbredt i det sørøstlige og sørlige Norge og i Trøndelag, og viser tegn til ekspansjon både vest- og nordover.

Mink hører til mårfamilien. De er nattaktive og tilpasset et liv i vann. Den er et realtivt nytt element i vår fauna, stammer fra rømte farmmink importert fra Nord-Amerika, og har bredt seg over så godt som hele landet.

Mår lever i skogen og er utbredt over hele landet. Den er en ypperlig klatrer og allsidig jeger med svært variert diett.

Oter er godt tilpasset til å tilbringe mye av livet i vann. Den finnes langs kyst, elver og innsjøer i hele Norge.

Jerv er det største medlemmet av mårfamilien i Norge. I Norge finnes jerv først og fremst i fjellområdene langs grensen mot Sverige og Finland. Jerven har status som sterkt truet i Norge.

Snømus er verdens minste rovpattedyr. Kroppen er typisk for mårdyr, men kroppslengden er bare omtrent 20 centimeter. I Norge forekommer arten fra kyst til høyfjell og den trives spesielt godt i kulturlandskap. Den gjemmer seg ofte i steingjerder og under bygninger.

Hundefamilien

Rødrev
Rødreven er den mest utbredte arten i hundefamilien og et av de mest utbredte pattedyra på jorda.
Av /NTNU.
Lisens: CC BY 2.0

Rødreven er utbredt over hele landet, fra kyst til høyfjell, unntatt på en del øyer. Reven er svært tilpasningsdyktig og allsidig i kosten og bor også i byer. Bestanden varierer fra år til år. Spesielt i smågnagerår overlever mange valper.

Fjellreven er tilpasset et liv i et barskt og kaldt miljø med varierende næringstilgang. Vinterpelsen er blant dyrerikets varmeste og fineste, noe som gjorde at arten nesten ble utrydda.

Ulv er den største arten i hundefamilien. Den lever i familiegrupper, og jakter ofte på dyr som er større enn den selv. I Norge ble ulven utryddet på midten av 1900-tallet, men har senere igjen vandret inn fra Finland og Russland og etablert en sammenhengende bestand i Sørøst-Norge og Midt-Sverige. Det finnes rundt 50 ulver i Norge. Ulven er fredet og rødlistet.

Mårhund har tegninger i pelsen og ansiktet som gjør at den ligner på en vaskebjørn. Mårhunden lever i trebevokste områder og elvedaler med skog. Den er en god svømmer. Første observasjon i Norge ble gjort i Finnmark i 1983, og den har siden vært registrert en rekke ganger. De sydligste observasjonene er gjort i Trøndelag. Mårhunden er oppført på Fremmedartslista som en art med stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Selfamilien

Ringsel
Ringsel på isflak ved Svalbard.
Ringsel
Av .
Storkobbeunge
Storkobbeunge ved Svalbard. De hvite flekkene på kinn og over øyne gir ungen et teddybjørn-lignende utseende.
Storkobbeunge
Av .

Selene hører til rovpattedyrene. Seler er sjøpattedyr. Selene tilbringer størstedelen av livet i vann og henter maten sin der. Noen arter går med jevne mellomrom på land for å hvile,

Steinkobbe holder til i kystnære områder og er utbredt langs helse kysten. Den bruker holmer og skjær som liggeplass både i yngle- og røyteperioden samt når de bare skal ta seg en hvil.

Havert, også kalt gråsel, er litt mindre enn steinkobbe. Den er vanlig langs kysten fra Trøndelag og nordover. Som steinkobben bruker den holmer og skjær som liggeplass.

Ringsel er den minste av de nordlige ekte selartene og blir neppe mer enn 1,6 meter lange og kan veie opp mot 100 kilogram.

Gønlandssel kjennes på salformede flekker på hver av sidene. Den har tradisjonelt vært den viktigste selarten for norsk selfangstnæring. an bli 1,9 meter lang og veie nærmere 200 kilo. Grønlandsselen er i dag utbredt i de arktiske delene av Nord-Atlanteren

Storkobbe er den største av de nordlige ekte selartene og kan bli nærmere 2,5 meter lange og veie over 400 kilogram. Den kjennes på de de fyldige og bartelignende værhårene.

Klappmyss har grå pels med store, svarte flekker. Det er betydelig forskjell i utseende og størrelse mellom kjønnene. Hannene kjennetegnes ved den store blæra ved snuten alle kjønnsmodne individer kan blåse opp. Ungene har blåaktig pels og kalles blueback. Vestisbestanden holder seg i stor grad i de isdekte områdene langs Grønlands østkyst. Herfra foretar de beitevandringer.

Hvalrossfamilien

Hvalross på øya Moffen nord på Svalbard
.

Hvalross har en brun hårløs kropp og kjennes på de strie bartene og de store, svakt buede hjørnetenner. Det er en arktisk art som i Norge lever på Svalbard. Den er avhengig av grunt vann hvor den leter etter skjell og isfrie råker.

Haredyr

Hare
Hare med sommerpels på fjellet mellom Kvam og Vinstra i Gudbrandsdalen.
Hare
Av /NTB Scanpix.

Det er tre haredyr som lever vilt i Norge. Haren har levd her lenge, sørharen har innvandret og kaninen er satt ut på flere øyer.

Haren har lange bakben, store øyne og lange ører, egenskaper som er gode å ha for å unnslippe rovdyr. Haren finnes over det meste av landet. Den lever hovedsakelig i skogsområder, men også i kystområder uten skog og i høyfjellet over tregrensa.

Sørhare har innvandret til Norge fra Sør-Sverige, hvor den er blitt satt ut og hvor den kalles felthare. Den er plassert på Fremmedartslista som en fremmed og uønska art i Norge, i kategorien svært høy risiko. Trusselen er først og fremst at den kan utkonkurrere vår hjemlige hare.

Kaniner lever gjerne på eng og grasmark. De er satt ut på flere øyer i Norge. De graver ganger i bakken som blir viktige skjulesteder. De er svært fruktbare.

Gnagere

Beverfamilien

Beveren kjennes på den flattrykte halen og på byggverkene sine, både hytter og demninger. Det finnes gode beverbestander i Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud samt Hedmark.

Ekornfamilien

Ekorn

Ekorn kjennes lett igjen på den karakteristiske buskete halen og øreduskene. Det er et av få norske pattedyr som klatrer i trærne og som dessuten er dagaktivt. Ekorn lever i store deler av landet helt opp til Finnmark, men mangler i enkelte strøk på Vestlandet.

Hamsterfamilien

Rødmus
Rødmus er ei vakker mus
Rødmus
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Lemen er smågnager med fargerik pels. Oversiden er nesten oransje, med en stor, svart flekk på fremre del av ryggen. Oversiden av hodet helt fram til snuten er også svart. Buksiden er gulkvit. Lemen lever over tregrensa.

Skoglemen har grå pels og er mindre enn lemen. De lever i barskogbeltet.

Klatremus har tydelig rødbrun pels på ryggen som strekker seg godt nedover kroppssidene, med en utydelig grå overgangssone mot buken. Den finnes over det meste av landet nordover til Skjomdalen i Nordland (ved Narvik).

Rødmus ligner klatremus. Den er utbredt og vanlig fra like sør for Tysfjorden i Nordland og nordover.

Gråsidemus er litt større og litt gråere enn rødmus og klatremus. Den lever over det meste av Norge, i Sør-Norge hovedsakelig i høyereliggende strøk og over tregrensen.

Vånd er en stor smågnager med kroppslengde på 20–24 centimeter. De er gode gravere. Den er vanlig over store deler av det østlige Norge, men mer uvanlig på Vestlandet.

Bisamrotte har etablert seg i de nordlige delene av landet etter spredning fra Finland og Russland.

Markmus er vår vanligste smågnager. Den har en kompakt og rund kroppsform. Pelsen er brun (kaffebrun) på oversiden og gråkvit på buken. Markmusa trives først og fremst på grasmark og i åpen skog med gras. I Norge er den vanlig over hele landet, fra kysten og opp i den lavalpine sone.

Østmarkmus er svært lik sørmarkmus og markmus, både i utseende og levevis, men i Norge lever den kun på Svalbard.

Fjellmarkmus er svært lik markmus, men har litt lengre hale. Den er vanlig over en større del av Sør-Norge, både i lavlandet og i fjellet. Den ser ut til å mangle helt i Nordland, men finnes både i Troms og i Finnmark,

Musefamilien

Mus musculus
Brunrotte

Det vi oftest tenker på som rotter, er arten brunrotte, Rattus norvegicus.

Brunrotte
iStockPhoto.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dvergmus er vår minste gnager og en av de minste i verden. Utbredelsen i Norge ble kun kjent ganske nylig og er antakelig begrenset.

Storskogmus er ei typisk langhalemus, med lang hale, store øyne og store ører. Snuten er spiss med lange værhår. Kroppslengde inntil 13 cm, hale 14 cm. Den forekommer antakelig over store deler av Sør-Norge og nordover til Trondheimsfjorden, men ikke i fjelltrakter.

Småskogmus ligner storskogmus, men er noe mindre. I Norge lever småskogmus fra kysten til tregrensa over store deler av Sør-Norge, til Trondheimsfjorden i nord. Unntatt i byer og tettsteder er nok småskogmusa den smågnageren som oftest er å finne inne i hus og bygninger i Sør-Norge.

Rotte (brunrotte) er en store langhalemus. Den er gråbrun over ryggen, kroppssidene er mer grå og buken lysere grå eller gråkvit. Pelsen er lang og grov. Den finnes over hele landet, mest i byer.

Svartrotte ¹ er noe slankere og svartere enn brunrotta, halen er noe lenger. Svartrotta kom til Norge kanskje på begynnelsen av 1200-tallet, eller kanskje enda tidligere og er kjent for å . I dag finnes den neppe i landet. Av og til dukker den opp i norske havner, men forsvinner fort igjen.

Husmus er ei typisk langhalemus, med lang hale, store øyne og store ører. Den er gråbrun på ryggen og gråhvit på buken. Husmusa er antakelig utbredt over det meste av Norge, i det minste i større byer. I norske byer er dette den vanligste musa å få inn i hus og bygninger.

Hoppemusfamilien

Bjørkemus er den er eneste representant for denne familien i Norge. Dette er en karakteristisk art med svart stripe over ryggen og svært lang hale. Den er også vår eneste gnager som går i dvale.

Insektetere

Piggsvinfamilien

Piggsvin har en unik adferd som kalles «Spyttklining». Piggsvinet slikker og tygger på noe, i dette tilfellet et kuskjell, og dette setter i gang en voldsom spyttproduksjon. Piggsvinet bøyer seg bakover og kliner spyttet utover piggene.
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Piggsvinet Det er det eneste pattedyret vårt med pigger på ryggen. Finnes ganske langt inne i landet, rundt kysten til Nordland, og er på ekspansjon nordover. Den er utsatt flere steder med hell. Bestander i tettbygde strøk med sterk biltrafikk ser ut til å være i tilbakegang, da mange blir drept av biler.

Spissmus

Spissmus er små dyr med meget små øyne, fløyelsmyk, brun eller svart pels og en lang, spiss snute. Snuten gjør det lett å skille dem fra mus, som de kan forveksles med. Spissmus har svært god luktesans. Det er sju arter spissmus i Norge.

Flaggermus

Myotis blythii
Småmusøre, med rop som sveiper over et stort frekvensområde
Myotis blythii

Flaggermus er de eneste pattedyrene som kan fly. De fleste artene bruker ekkolokalisering for å finne fram. I Norge er det kjent 12 arter, alle i gruppen glattsnuter. Av disse er det bare nordflaggermus som lever i de nordligste strøkene.

1 Ikke observert de seneste tiårene og regnes som utdødd her i landet.

2 Tilfeldig gjest

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg