patent

Patent gis etter søknad til Patentstyret. Søknad kan innleveres av oppfinneren eller av den som har overtatt retten til oppfinnelsen fra oppfinneren (for eksempel oppfinnerens arbeidsgiver). I patentsøknaden beskrives oppfinnelsen, og beskrivelsen må være så klar og grundig at andre kan utøve oppfinnelsen. Patentsøknader som ikke er avslått blir offentliggjort 18 måneder etter at søknaden er levert inn. Hvis patentsøknaden avslås, kan avgjørelsen påklages til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR). Hvis avslaget opprettholdes, kan søkeren bringe avgjørelsen inn for Oslo tingrett.

I inntil ni måneder etter at det er gitt patent kan andre innlevere innsigelse mot patentet, dersom man mener at det er gitt patent uten at vilkårene for det var oppfylt. En innsigelse behandles av Patentstyret og kan påklages til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR). Hvis innsigelsen blir tatt til følge, oppheves patentet. Etter utløpet av fristen for innsigelse kan patentet angripes ved søksmål. Søksmål om gyldigheten av patenter må leveres til Oslo tingrett.

Et patent gjelder i 20 år fra søknadstidspunktet, forutsatt at fastsatte årsavgifter betales. For patenter som gjelder legemidler eller plantefarmasøytiske produkter kan det gis inntil fem år forlenget beskyttelsestid (supplerende beskyttelsessertifikat). Etter utløpet av patenttiden kan enhver fritt utnytte oppfinnelsen.

Patentretten er et samfunnsøkonomisk virkemiddel. Det grunnleggende hensynet bak patentsystemet er ønsket om å oppmuntre til innovasjon og teknisk utvikling. Eneretten som patentet gir til utnytting av oppfinnelsen har en økonomisk verdi som motiverer oppfinnere til å bruke tiden sin på forskning og utvikling, og som motiverer investorer til å investere i utvikling, markedsføring og produksjon. Et patent er ingen garanti for kommersiell suksess, men eneretten gjør at patenthaveren kan sikre seg de eventuelle inntektene fra utnytting av en patentert oppfinnelse i en viss tid.

Fra et samfunnsperspektiv er det viktig at nye oppfinnelser også kommer samfunnet til nytte. Patentet er en enerett som får økonomisk verdi når oppfinnelsen settes i produksjon og kommer ut på markedet. Patentet motiverer dermed også det å spre oppfinnelsen i samfunnet gjennom produksjon, markedsføring og salg. I tillegg er det et vilkår for å få patent at patentsøknaden offentliggjøres i Patentregisteret, og dermed blir den nye kunnskapen som oppfinnelsen representerer tilgjengelig for andre som grunnlag for videre forskning og utvikling. Offentliggjøringen av patenter innebærer også at annen forskning og utvikling kan styres utenom eksisterende eneretter, slik at man unngår dobbeltarbeid, eller store investeringer i innovasjoner som ikke kan utnyttes på grunn av andres patenter.

Patent kan gis enten for et produkt eller for en fremgangsmåte. Patentloven angir flere vilkår som må være oppfylt for at patent skal gis. Dersom vilkårene er oppfylt, skal patent gis. Hovedvilkårene for å få patent er:

1. Det må være gjort en oppfinnelse.
2. Oppfinnelsen må kunne utnyttes industrielt, det vil si fremstilles eller anvendes i industrien. «Industrielt» skal forstås i vid forstand, og omfatter i tillegg til egentlig industri, også handel, landbruk, skogbruk, bergverk, forvaltningsvirksomhet med mer.
3. Oppfinnelsen må ikke være særskilt unntatt fra patentering. Det gis blant annet ikke patent på planter, dyr eller mennesker.
4. Oppfinnelsen må være ny og oppfylle kravet om oppfinnelseshøyde. Det innebærer at oppfinnelsen på søknadstidspunktet ikke må ha vært nærliggende for en gjennomsnittlig fagperson på angjeldende fagområde. Oppfinnelsen må ikke innebære noe fremskritt eller ha noen spesiell verdi. Det kreves at oppfinnelsen skiller seg fra alt som noen gang har vært allment kjent noe sted i verden.
5. Oppfinnelsen må være beskrevet så tydelig og fullstendig i søknaden at en fagperson vil være i stand til å fremstille og anvende den. Allmennheten skal derved sikres en reell mulighet til å utnytte oppfinnelsen etter patenttidens utløp.

Bioteknologiske oppfinnelser kan patenteres etter de samme regler som andre oppfinnelser. Selve erkjennelsen av biologiske krefter eller av et biologisk materiale er en oppdagelse, som ikke kan patenteres. Men hvis materialet (for eksempel en gensekvens eller en bakterie) har gjennomgått en form for bearbeiding, for eksempel ved at det er isolert fra sine naturlige omgivelser og eventuelt modifisert (for eksempel ved hjelp av genteknikk), og det bearbeidede materialet kan utnyttes til å løse et teknisk problem (for eksempel fremstille et protein), kan det gis patent på det produktet eller den fremgangsmåten som løser problemet (gensekvensen, bakterien, proteinet eller måten å fremstille proteinet på).

Det gis ikke patent på vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr. Det kan gis patent på planter og dyr, men ikke på individuelle dyreraser og plantesorter. Det kan også gis patent på deler av planter, dyr eller mennesker, for eksempel gener og celler, og på mikroorganismer, for eksempel bakterier. Menneskekroppen kan ikke patenteres, heller ikke oppdagelsen av deler av menneskekroppen som gener eller gensekvenser. I EU ble det 1998 vedtatt et direktiv om patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Patentloven ble tilpasset dette i 2003. Reglene innebærer begrensninger i hvilke bioteknologiske oppfinnelser som kan patenteres og rekkevidden av patenter for visse bioteknologiske oppfinnelser, blant annet av etiske hensyn.

Den eneretten som oppnås ved når man får patent, innebærer at ingen uten patenthaverens samtykke kan utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed på bestemte måter.

Eneretten omfatter bruk av den patenterte oppfinnelsen i virksomhet som har økonomisk formål i vid forstand, og det omfatter offentlig virksomhet såvel som ideell virksomhet. Privat bruk, altså bruk for rent personlige behov, faller utenfor eneretten.

Eneretten etter et produktpatent omfatter blant annet fremstilling, markedsføring, salg og bruk av oppfinnelsen i tillegg til import eller besittelse i slik hensikt.

Eneretten etter et fremgangsmåtepatent omfatter bruk av fremgangsmåten og tilbud om å bruke fremgangsmåten. Hvis fremgangsmåten gjelder fremstilling av et produkt, kan patenthaveren også forby import av produkter som er fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten.

Fra eneretten gjelder det visse unntak:

1. Oppfinnelsen kan utnyttes privat.
2. Produkter som er solgt av patenthaveren eller med patenthaverens samtykke i Norge eller i et annet EØS-land, kan fritt utnyttes, herunder selges videre.
3. Det kan foretas eksperimenter som gjelder oppfinnelsen selv, for eksempel for å klarlegge dens virkemåte, kapasitet eller lignende.
4. Det kan foretas tilvirkning av legemidler på apotek etter resept i enkelttilfeller.
5. Den som utnyttet oppfinnelsen da patentsøknaden ble levert, kan innenfor visse rammer fortsette utnyttelsen.
6. Oppfinnelsen kan utnyttes på utenlandsk samferdselsmiddel under dets midlertidige eller tilfeldige tilstedeværelse her i landet.
7. På visse vilkår kan det gis tvangslisens ved dom eller etter vedtak av Konkurransetilsynet, som innebærer at det gis rett til å utnytte oppfinnelsen mot vederlag til patenthaveren. Tvangslisens kan blant annet gis hvis oppfinnelsen ikke er utøvet i rimelig omfang innen tre år etter at patentet ble gitt eller hvis det finnes påkrevet av hensyn til viktige allmenne interesser.

Den som har gjort inngrep i et patent, kan ved dom forbys å gjenta handlingen. Det kan også ved dom gis forbud mot å gjennomføre en handling som det er grunn til å frykte vil innebære et patentinngrep.

Patenthaveren kan kreve økonomisk kompensasjon dersom patentretten er krenket og krenkelsen har skjedd forsettlig eller uaktsomt. Kompensasjonen beregnes enten som en rimelig lisensavgift, og eller erstatning for skade som følge av inngrepet, eller som et vederlag. Dersom krenkeren har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal det betales et vederlag tilsvarende dobbel lisensavgift.

Den som forsettlig eller uaktsomt krenker eneretten kan også straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Et norsk patent gir bare enerett i Norge. Det inkluderer blant annet kontinentalsokkelen, norske skip i internasjonalt farvann, Svalbard og Jan Mayen. For å få enerett i andre land må det søkes patent i hvert enkelt land eller gjennom en internasjonal søknadsordning. Det finnes en europeisk og en internasjonal søknadsordning som er aktuelle for norske patentsøkere. Fra 1. juni 2023 kan det også søkes om et enhetspatent, der patent gis samtidig for (2023) 17 av medlemsstatene i EU.

• oppfinnelse
• Patentstyret

• Patentstyret
• Lovdata: patentloven
• WIPO: PCT – The International Patent System
• European Patent Office: The European Patent Convention
• EPO – Unitary Patent & Unified Patent Court