panhellenske festivaler

Festivalene var til ære for gudene generelt, og byens spesielle beskytter spesielt, og var derfor sentrert rundt templene i byen som avholdt festivalen. Gudene ble feiret med opptog, brennoffer av dyr, felles måltider, sanger og diverse underholdning. Øvelsene som festivalene først og fremst er kjent for, var en del av denne gudsdyrkelsen.

• Les mer om gresk mytologi

• stadion – løp av ulik lengde
• boksing
• pankration – en blanding av boksing og brytning der nesten alt er lov
• femkamp (stadion, bryting, lengdehopp, spyd- og diskos-kasting)
• vognløp
• ridning

I tillegg til de store panhellenske lekene, ble det avholdt en rekke lokale festivaler med konkurranser. Premiene for de panhellenske lekene var rent symbolske, en krans av olivenblader, laurbærblader, vill selleri eller furu. I de lokale lekene kunne premiene være mer substansielle, i form av store mengder olivenolje, vin eller til og med penger. Dette gjorde det mulig for enkelte atleter å leve av idretten.

Den mest kjente av disse var den panathenske festivalen som årlig ble holdt i Athen. Hvert fjerde år holdt athenerne Den Store Panathenerfestivalen, som tok mål av seg til å være den femte av de panhellenske festivalene. Dette lyktes i liten grad.

Kvinner og jenter som driver idrett forbinder vi først og fremst med Sparta, hvor kvinnene både hadde en friere stilling og hadde fysisk fostring som endel av oppdragelsen. Men det fantes også en panhellensk festival knyttet til Hera-tempelet i Olympia som ble avholdt hvert fjerde år. I motsetning til mennenes Olympiade var det bare en type øvelser, nemlig løp av forskjellige lengder. Dessuten var løpene forbeholdt ulike aldersgrupper av parthenoi, det vil si «jomfruer», forstått som unge, ugifte jenter og kvinner av «godt» rykte. Festivalen til ære for Hera, Zevs hustru var derfor knyttet til en feiring av ekteskapet, og et overgangsrituale for jentene som deltok.

Festivalen kan derfor ikke ses på som et unntak, men snarere enn bekreftelse av den patriarkalske orden. Kvinners handlingsrom, status og rettigheter ble definert ut i fra deres seksualitet. Den første gruppen var små barn, den andre var litt eldre jenter som ennå ikke var gifteklarte, den siste gruppen var gifteklare jenter, trolig mellom 13 og 15 år. Giftemål markerte overgangen fra barn til voksen, og da var det slutt på denne type utendørs aktiviteter.

Liknende festivaler ble trolig holdt ved lokale Hera-templer utenom den panhellenske Heraion. I tillegg har vi et eksempel fra Brauron i det athenske territoriet på en Artemis-festival som besto av liknende øvelser, samt en «bjørnedans», som refererte til Artemis som jeger. Festivalene til ære for Artemis, som også var gudinnen for barnefødsler var et overgangsrituale, for å blidgjøre gudinnen som voktet over den dødeligste hendelsen de unge jentene sto ovenfor. Igjen er det rimelig å tro at slike leker fant sted også ved andre Artemis-templer rundt omkring i de greske bystatene, med eller uten «bjørnedans».

Man antar at de olympiske leker startet i det åttende århundret fvt., da de greske bystatene vokste fram og det greske skriftspråket ble oppfunnet. Det tradisjonelle, men høyst usikre årstallet er 776 fvt. De andre lekene ble til senere, i det sjette århundret fvt.

De panhellenske lekene ble forbudt av den romerske keiser Theodosius i 393 evt., da han anså dem for å være hedenske.

• Den greske antikken
• gresk mytologi