Panfløyte er et blåseinstrument som består av en eller flere rekker av rørpiper av forskjellig lengde, uten munnstykke og fingerhull. Utøveren spiller på instrumentet ved å blåse mot kanten i den åpne, øvre enden.
Faktaboks
- Etymologi
- etter guden Pan
- Også kjent som
- syrinx, siku, zampoña
Panfløyten ble brukt i det gamle Hellas , og er også kjent blant annet i Kina og Sør-Amerika.
Kommentarer (2)
skrev Geir Skjevdal
Spredte panfløyta seg til resten av verden fra antikkens Hellas, eller ble den oppfunnet av flere og i andre deler av verden? Hva er panfløytas historie i Latin-Amerika?
skrev Jan Sverre Knudsen
Hei Geir. Panfløyter oppsto trolig flere steder i verden i ulike kulturer. Det er vanskelig å tidfeste. Det er svært gamle panfløytetradisjoner i både Asia og Latin-Amerika. I Latin-Amerika fantes de lenge før koloniseringen. I Latinamerika finnes ulike typer, mest kjent fra Andesregionen: Siku, Zampoña og Rondador. Siku-musikken er særpreget, ved at den spilles på (minst) to fløyter som bare har annenhver tone i en skala. Det må da minst være to musikere for at det skal bli en melodi. Det gjør også at tonene kan overlappe, noe som ikke er mulig med bare en fløyte.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.