pakarana

Pakarana er en stor og kraftig gnager med stort hode og korte føtter. Pelsen er svart eller brun med rader av store, kvite flekker. Den er sålegjenger med en langsom og litt vraltende gange. Den kan også gå på bakbeina og klatre i trær.

Pakaranaen blir rundt 80 cm lang, med en rundt 20 cm lang hale. Den veier 7-15 kg, hannen er mye større enn hunnen. Framtennene er brede og tykke. Pakaranaen er verdens tredje største nålevende gnager.

Pakaranaen lever i frodige og fuktige tropiske skoger i Sør-Amerika, fra Venezuela til Bolivia og Brasil. Den foretrekker urskog, men kan også leve i skoger som sesongmessig blir oversvømt og i sekundærskog. Den lever i høyder fra 240 til 3 400 m i Andesfjellene.

Pakaranaen lever enslig eller i små familiegrupper. Gruppen har en felles latrine. Hannen har en kjertel ved øyet som åpner ut i nesen. Denne produserer et kvitt sekret som brukes til å duftmarkere med.

Pakaranaen er plantespiser som kan spise et meget bredt utvalg av planter. De er viktige spredere av frø fra enkelte planter, som fiken. Når de spiser kan de kan sitte på rumpa og holde maten med frambeina. En tredjedel av døgnet kan brukes til å spise, fordi de spiser ganske langsomt.

Om dagen kviler de i ei hule gravd ut i bakken. Faste stier leder fra hula til spisesteder og latriner. Pakaranaen beveger seg over temmelig små områder. Arten kan være viktig for skogens utvikling.

Pakaranaen er ikke spesielt vanlig noen steder og blir sjelden sett. Den blir jaktet på for kjøttet og fordi den kan gjøre skade ved å spise jordbruksvekster. Hunder blir brukt til å spore dem opp, og fordi pakaranaen er stor og langsom er den temmelig lett å fange.

Jakt, sammen med ødeleggelse av habitatet, gjør at den er utryddet i flere områder. Arten står i fare for å bli helt utryddet. Hele 95 prosent av skogen den tidligere levde i er nå ødelagt. Lite er kjent om arten i det fri, mer er kjent fra fangenskap. Den er vanskelige å holde i fangenskap.

• chinchilla