Narsiss. Narsissene har seksbladet blomsterdekke og en sambladet, ofte fargerik bikrone. Bildet viser kultivaren 'Professor Einstein'.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Narcissus (ICE FOLLIES)

Narcissus (ICE FOLLIES), narsiss. Foto fra: Snæbum, Jylland, Danmark

Påskeliljeslekta er en slekt i påskeliljefamilien.

Faktaboks

Uttale
narsˈiss
Etymologi
av latin/gresk: Den planten som spirte frem på Narkissos’ dødssted
Vitenskapelig navn
Narcissus
Beskrevet av
Carl von Linné

Dette er løkvekster med linjeformede eller båndformede blad som utvikles samtidig med blomstene. Blomsterstengelen er omtrent av samme lengde som bladene: hul og med én eller flere blomster. Blomsterdekket er seksbladet, tallerkenformet, og innenfor dette sitter en sambladet bikrone, ofte med avvikende farge.

Slekten omfatter 60 arter fra Mellom-Europa, Sør-Europa, Nord-Afrika og deler av Asia. Best kjent er påskelilje fra Vest-Europa, med gule blomster, bikrone minst så lang som blomsterdekket (trompetnarsiss), og pinselilje fra Sør-Europa, med sammentrykt blomsterstengel, hvitt blomsterdekke, og liten, skålformet, rødkantet eller oransje bikrone. Begge arter har én blomst på hver stilk og er 30–40 centimeter høye, og de er forvillet på Østlandet og Vestlandet.

Narsisser var kjent i oldtiden og som vanlig hageplante alt på 1500- og 1600-tallet. Omfattende foredlingsarbeid er blitt utført siden 1870-årene, særlig i Storbritannia og Nederland, og de klare skillemerkene mellom artsgruppene er blitt utvisket. Det engelske hageselskap satte i 1908 opp en inndeling i elleve klasser med undergrupper. Klassifiseringen går til dels på tvers av botanisk inndeling, men klassene benevnes gjerne etter den art de ligner mest på. De fleste sorter som dyrkes i Norge hører til to klasser, hvor henholdsvis påskelilje og pinselilje er dominerende i opphavet.

Sorter som edelnarsiss (latinsk navn: Narcissus incomparabilis) og barrnarsiss (latinsk navn: Narcissus barrii) dyrkes også mye. De kan beskrives som mellomformer mellom påskeliljer og pinseliljer. De har ofte sterke kontrastfarger. Dessuten dyrkes tasettnarsiss (latinsk navn: Narcissus tazetta) og klasenarsiss (latinsk navn: Narcissus poetaz), med opptil åtte blomster på hver stengel.

Narsisser omfatter noen av de beste og mest populære vårblomstrende hageblomster og snittblomster. De trives både i sol og skygge, men bør ha porøs, moldrik jord som holder godt på fuktigheten. De plantes tidlig på høsten, fortrinnsvis i grupper. De storblomstrede plantes for eksempel i rabatter eller i plen inntil buskas, og som underplanting i skog. I fjellhager foretrekkes lave, småblomstrede sorter.

Narsisser kan stå i ro 3–5 år mellom hver gang løkene tas opp til tørking, deling, rensing og ny utlegging. De vanlige sortene i handelen klarer seg uten vinterdekke. Narsisser dyrkes også som snittblomst eller som potteplanter om vinteren. Løkene importeres vesentlig fra Nederland.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar
Klasse Monocots enfrøbladete planter
Orden Asparagales aspargesordenen
Familie Amaryllidaceae løkfamilien, laukfamilien, påskeliljefamilien, amaryllisfamilien
Slekt Narcissus påskeliljeslekta

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Narcissus
Artsdatabanken-ID
99427
GBIF-ID
2858200

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg