osmium

Osmium er et svært sjeldent grunnstoff og utgjør bare omtrent 1·10^–8 prosent av jordskorpen. Det forekommer i naturen sammen med de andre platinametallene, oftest som osmium–iridium-legeringer. De viktigste funnstedene er Sør-Afrika, Ural, Nord- og Sør-Amerika, Tasmania, Borneo og Japan. Sammen med de andre platinametallene finnes det også i kobber- og nikkelmalmer fra Canada, Sibir og Sør-Afrika.

Osmium angripes ikke av syrer. Det løses i alkalismelter i nærvær av kraftige oksidasjonsmidler og gir vannløselig osmat(VI), som har kjemisk formel Me^I₂OsO₄.

De hyppigst forekommende oksidasjonstallene er +IV, +VI og +VIII. I vann foreligger osmium i form av større kompleksioner, for eksempel [Os^VIO₄(OH)₂]^2– og [Os^VIIIO₂(OH)₄]^2–.

Osmium skilles fra de øvrige platinametallene ved at man først behandler et konsentrat av råmetall med kongevann. Platina og palladium løses og etterlater en fast blanding av iridium, rhodium, ruthenium og osmium. Ved smelting i alkalier tilsatt oksidasjonsmidler, for eksempel natriumperoksid, overføres ruthenium og osmium til vannløselig ruthenat og osmat. Deretter oksideres osmiumforbindelser med salpetersyre til osmium(VIII)oksid, OsO₄. Oksidet har kokepunkt på 130 °C og blir destillert av, oppsamlet i natronlut og felt ut som OsO₂(NH₃)₄Cl₂. Osmium i pulver- eller svampform fås deretter ved reduksjon.

Osmiummetall har få anvendelser. Det brukes i legeringer med andre platinametaller for å gi økt hardhet, blant annet i sterkt belastede elektriske kontakter, og i katalysatorer. Osmium(VIII)oksid, den viktigste osmiumforbindelsen, har en rekke anvendelser, se osmiumforbindelser.

Grunnstoffet ble beskrevet av briten Smithson Tennant i 1804. Sammen med iridium utgjorde det en uløselig rest som ble igjen etter at platinaråmetall var behandlet med kongevann.

Navnet osmium henspiller på den stikkende lukten av osmium(VIII)oksidet, OsO₄.

• osmiumforbindelser
• osmater
• platinametaller
• metall
• grunnstoff
• periodesystemet