orkan

Storm er vanlig langs deler av norskekysten, særlig i vinterhalvåret, men de færreste av stormene når orkan styrke. Orkan er bare registrert på de mest utsatte stedene langs kysten og i fjellet. Mest utsatt på kysten er nok Kråkenes fyr ved Stad, som har hatt om lag 150 registrerte orkaner siden observasjonene startet i 1906.

Orkan forekommer altså svært sjelden i Norge. Som regel dempes vinden når den kommer inn over land, sånn at det ikke lenger er orkan i middelvind. Derimot kan det forekomme vindkast på over 32,6 m/s, også i fjordstrøk og innover i landet. Vindkast i denne kategorien fører som regel til store skader på bygninger og skog. Meteorologisk institutt sender derfor ut farevarsel når vindkastene forventes å bli så kraftige.

• Nyttårsorkanen 1. januar 1992. Den kraftigste orkanen som har rammet Norge de siste 200 årene. Førte til store ødeleggelser og krise på Nordvestlandet.

• Ekstremværet «Dagmar» traff Norge natt til 26. desember 2011 med en lignende bane som Nyttårsorkanen i 1992, men ble hakket svakere.

• Ekstremværene «Nina» (2015) og «Tor» (2016) traff Norge i januar.

Orkaner som rammer Norge oppstår ofte utenfor Newfoundland, går så over Atlanterhavet og passerer sør for Island, før de bøyer av mot nordøst når de treffer norskekysten. Våre lavtrykk kalles ekstratropiske, siden de dannes utenfor tropene. Ekstratropiske orkaner er ikke like intense som sine tropiske «søsken», men har til felles at de er avhengig av høy havtemperatur for å dannes og kan rasere store områder på sin vei. Over land mister stormen (eller orkanen) energien raskt når varmetilførselen fra havet stopper opp.

Etter vindstyrken kategoriseres orkaner etter Saffir-Simpson-skalaen (1–5). For å nå kategori 5 må orkanen ha sterkere middelvind enn 69 m/s. Orkaner, særlig i kategori 4 og 5, fører som regel til svært store ødeleggelser. De kraftigste orkanene oppstår langt fra Norge og Europa, og betegnes tropiske orkaner.

Nyttårsorkanen i 1992 er et eksempel på en kategori 3-orkan, mens ekstremværet Dagmar kommer inn under kategori 2.

Også ellers i Europa er vinterstormer vanlig, men kun noen få når orkan styrke. Fellesnevner er at de oppstår i Atlanterhavet og går østover mens de utvikler seg. Så kan lavtrykket enten ta en sørligere bane fra Sør-England mot Frankrike og Sør-Tyskland, eller fra England mot Nederland, Belgia og deler av Frankrike og Tyskland. En orkan kan også ramme land lenger øst som Polen, Sverige og de baltiske land, eller lenger sør, som Spania og Italia. Eksempler på orkaner som har forårsaket store ødeleggelser i Europa er «Lothar» og «Martin» (desember 1999) og «Klaus» (januar 2009).

Vind av orkan styrke oppstår oftest i tropiske strøk. Navnet på fenomenet er avhengig av hvor i verden det oppstår. Orkaner som oppstår i Stillehavet er også kjent som sykloner og tyfoner. Slike stormer dannes over varmt hav, der havtemperaturen må være 26,5 °C eller mer. Fordamping fra havoverflaten fører til dannelse av små, intense tordensystemer. Etter hvert som disse vokser, kan systemet utvikle seg til en tropisk storm, med vindstyrke opptil sterk storm. Om det tilføres mer energi i form av varme fra havet, og stormen ikke møter landmasser, vil stormen kunne utvikle seg til å bli en orkan.

Orkaner forekommer som regel i sesong. Det betyr:

• På den sørlige halvkule forekommer tropiske orkaner typisk fra oktober til mai.

• I Nord-Atlanteren og Mexicogolfen forekommer tropiske orkaner typisk fra juli til desember.

• I Indiahavet forekommer tropiske orkaner i monsunskiftene – særlig november, men også om våren.

• I Norge og deler av Europa forekommer orkaner om vinteren, typisk i desember og januar.

• I norske farvann, særlig mellom Lofoten og Nordkapp, kan polare lavtrykk en sjelden gang gi vind av orkan styrke.

• storm
• lavtrykk
• polart lavtrykk
• tropisk lavtrykk