oligocen – Store norske leksikon

Oligocen er en epoke i geologisk tidsregning. Den varte fra 34 til 23 millioner år siden (Ma). Det er den yngste epoken i perioden paleogen (66-23 Ma). Oligocen etterfulgte epoken eocen, og ble selv etterfulgt av miocen.

Faktaboks

Uttale: oligosˈen
Etymologi: av oligo- og gresk kainos 'ny'

Oligocen kan videre deles inn i etasjene chatt og rupel. Oligocen var preget av synkede temperatur og en overgang til et mer temperert klima på Jorda. Det ble dannet store mengder is i Antarktis. Asia og Nord-Amerika var forbundet av en landbro, og dyr beveget seg mellom disse kontinentene.

Plante- og dyreliv

Ved inngangen til oligocen ble mange arter utryddet, antakelig knyttet til nedkjølingen. Etter hvert oppstod mange nye. Særlig viktig var mange gressarter, noe som var med på å føre til at mange store gresssletter oppstod i miocen.

Flere eldre grupper med pattedyr døde ut, og nye oppstod. Dette omfatter blant annet elefanter med snabel, gruppen som inkluderer dagens elefanter, og tidlige hester. De tidlige hvalene splittet seg i linjene som førte fram til dagens to grupper, og de første ekte tannhvalene oppstod i oligocen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Geologiske tidsavsnitt og lag

Lene Liebe Delsett

Doktor i virveldyrpaleontologi, Universitetet i Oslo