Oksosyrer er syrer som inneholder ett eller flere oksygenatomer bundet til det syredannende grunnstoffet. Eksempler på oksosyrer er klorsyre (\(\ce{HClO3}\)), svovelsyre (\(\ce{H2SO4}\)), og fosforsyre (\(\ce{H3PO4}\)).

Faktaboks

Uttale

oksosyrer

Noen grunnstoffer danner flere oksosyrer. I så fall er syrestyrken størst for syren med høyest oksidasjonstall for det syredannede grunnstoffet.

Navnsetting

Man benytter tre systemer for navngiving av oksosyrer. Av disse systemene for navnsetting er A og C noe foreldet, men ennå i bruk.

A Syre og syrling

Den vanligste syren får endelsen syre føyd til det syredannende grunnstoffets navn, for eksempel klorsyre (\(\ce{HClO3}\)). Den syren som inneholder ett oksygenatom mindre, får endelsen syrling, for eksempel klorsyrling (\(\ce{HClO2}\)). Den som har to oksygenatomer mindre, får forstavelsen under- eller hypo-, for eksempel underklorsyrling (\(\ce{HClO}\)).

Dersom det eksisterer en syre med ett oksygenatom mer enn den vanligste syren, får denne forstavelsen per- eller perokso-, for eksempel perklorsyre (\(\ce{HClO4}\)), og peroksosvovelsyre (\(\ce{H2SO5}\)). Peroksosyrer inneholder en peroksogruppe –O–O–.

B Valens

Valens (oftest lik oksidasjonstall) angis for det syredannende grunnstoffet. De nevnte klorsyrene som er angitt da, betegnes klor(V)syre, klor(III)syre, klor(I)syre og klor(VII)syre.

C Orto og pyro

Syren som inneholder de fleste OH-grupper, betegnes med forstavelsen orto, for eksempel ortofosforsyre (\(\ce{H3PO4} = \ce{OP(OH)3}\)). Ved oppvarming avgir to molekyler ortosyre ett molekyl vann og går over i en vannfattigere pyrosyre, for eksempel \(\ce{H4P2O7}\). Ved avspaltning av enda ett molekyl vann dannes metasyren, for eksempel \(\ce{HPO3}\).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg