Utdrag fra periodesystemet
Oganesson er det 118. grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 118, atommasse 294 og atomsymbol Og.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Jurij Oganessian
Jurij Oganessian var med på å lage oganesson.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Oganesson er et radioaktivt grunnstoff. Det er det tyngste grunnstoffet som noen gang er laget. Oganesson finnes ikke naturlig i miljøet.

Faktaboks

Uttale

oganesson

Etymologi

oppkalt etter den russiske kjernefysikeren Jurij Oganessian (født 1933)

Engelsk navn
oganesson
Relativ atommasse
294 (ustabilt)

Russiske og amerikanske forskere klarte i 2006 å lage tre atomer av grunnstoff 118 i det russiske kjernefysikklaboratoriet i Dubna, nord for Moskva. Det ble laget ved å «smelte sammen» atomkjerner fra grunnstoffene kalsium og californium. Atomene hadde en gjennomsnittlig levetid på bare to millisekunder.

Oganesson er ikke kjemisk undersøkt, men er plassert blant edelgassene i gruppe 18 i periodesystemet.

Oganesson er oppkalt etter Jurij Oganessian, som har vært en av de kjente forskerne på supertunge grunnstoffer. De som er anerkjent som oppdagere av stoffet er de samarbeidende laboratoriene Joint Institute for Nuclear Research in Dubna, Russland; Lawrence Livermore National Laboratory, California, USA; og Oak Ridge National Laboratory, Oak Ridge, Tennessee, USA.

Historie

Forskere fra Lawrence Livermore National Laboratory i USA, i samarbeid med forskere fra Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, Russland, bestrålte 249Cf (californium-249) med en partikkelstråle av 48Ca (kalsium-48) i et 2300 timers kontinuerlig eksperiment i perioden februar–juni 2002 ved syklotronen i Dubna. De observerte en singel desintegrasjonskjede med alfa-alfa-spontanfisjon.

Registrerte alfaenergier (Eα) og halveringstider (T1/2) passet med forventede verdier for en desintegrasjonskjede fra 294118, som derfor skulle ha blitt dannet i denne fusjonsreaksjonen:

\[\ce{^{249}Cf + ^{48}Ca -> ^{294}118 + 3n}\]

I de følgende årene ble det gjort en rekke eksperimenter i Dubna for å kartlegge desintegrasjonsdata for isotoper av grunnstoffene med atomnummer 116, 114 og 112, slik at identifikasjonen av desintegrasjonskjeder fra atomer av oganesson ville ble sikrere.

Et nytt eksperiment for å syntetisere oganesson ble utført i periodene februar–mars og mai–juni i 2005. Energien på 48Ca-strålen var da optimalisert for å oppnå større utbytte av oganesson, og eksperimentet forløp med en 1080 timer lang bestråling.

I løpet av eksperimentet ble det observert dannelse av tre atomer, og alle tre desintegrerte med alfa i en kjede:

\[\ce{\alpha_1 -> \alpha_2 -> SF/\alpha_3 -> SF}\]

SF står for spontanfisjon.

I kjedens fire ledd ble følgende desintegrasjonsdata sammenfattet:

Atomnummer 118 116 114 112
Massetall 294 290 286 282
Eα (MeV) 11,65 10,84 10,19 -
SF (MeV) 222 231
T1/2 (ms) 0,89 7,1 130 0,82

Dette omfattende arbeidet ble publisert i Physical Review 9. oktober 2006 av 20 forfattere fra Dubna og 10 forfattere fra Lawrence Livermore i et fruktbart samarbeid. Sannsynligheten for dannelse av 294118 ved denne kjernereaksjonen er én størrelsesorden lavere enn tilsvarende for 290116, noe forfatterne antyder skyldes innvirkningen av fylte protonskall for Z < 118.

Navn

Fram til 2016 hadde oganesson det midlertidige navnet ununoctium og atomsymbolet Uuo. De midlertidige grunnstoffnavnene settes sammen av prefikser som er basert på sifrene i atomnummeret, som her er 118. Grunnstoffet fikk navn etter prefiksene un, for tallet 1, og oct, for tallet 8.

IUPAC anerkjente oppdagelsen i 2015, og grunnstoffet fikk i 2016 det endelige navnet oganesson, oppkalt etter den russiske kjernefysikeren Jurij Oganessian som var med på å oppdage det.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Elektronkonfigurasjon
[Rn]5f¹⁴6d¹⁰7s²7p⁶

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg