offentlighet

Én hovedbetydning av ordet offentlighet er de offentlige møteplassene og kanalene der samfunnets medlemmer utveksler meninger og opplysninger. Utvekslingen kan skje ved at for eksempel journalister, eksperter, politikere eller kjente personer som ytrer seg til et stort publikum, eller det kan være vanlige samfunnsmedlemmer som deler sine tanker med hverandre. Offentligheten i denne betydningen omfatter for eksempel nettsteder som VG.no eller Store norske leksikon, sosiale medier der brukerne deler innhold åpent for mange, og debattmøter mellom de politiske partiene i forbindelse med valgkamp. Flere eksempler er demonstrasjoner, lokale folkemøter i forbindelse med omstridte saker, og trykte aviser, bøker og tidsskrifter. Debattene for eksempel i et kommunestyre eller i Stortinget er også del av offentligheten, fordi møtene er åpne for tilhørere og fordi innholdet i debattene gjerne formidles videre av ulike medier.

Ofte snakker man om offentligheten (i bestemt form) som en samlebetegnelse på alle de offentlige møteplassene og kanalene for debatt og utveksling av informasjon i et samfunn. Man kan også snakke om ulike offentligheter i ett og samme samfunn, for eksempel der ulike grupper innenfor samfunnet systematisk henter informasjon fra ulike medier og for det meste diskuterer med andre innenfor sin gruppe.

Hvordan offentligheten er organisert i et samfunn har betydning for kvaliteten på samfunnsdebatten og for hvor godt demokratiet fungerer. Dessuten har det betydning for hvem som har makt og innflytelse. Staten legger avgjørende rammer for offentligheten: Det er blant annet stor forskjell på verdens land når det gjelder om innbyggerne har ytringsfrihet og om offentlige ytringer er underlagt statlig sensur. Det har dessuten store konsekvenser hvilke møteplasser og kanaler folk faktisk bruker til å ytre seg og til å motta informasjon og argumenter, hvem som eier mediene, hvordan de styres, hvem som kommer til orde i mediene og hva det koster å få tilgang til innholdet. I Norge forsøker staten å bidra til en mangfoldig og velfungerende offentlighet blant annet gjennom mediestøtte og gjennom medieeierskapsloven som følges opp av Medietilsynet.

Endringer i kommunikasjonsteknologi forandrer offentligheten. På 1900-tallet var framveksten av radio og TV viktige endringer. Siden 1990-tallet har internett fått stor betydning ved å gjøre informasjon lettere tilgjengelig og å legge til rette for sosiale medier. Et særtrekk ved de sosiale mediene er at det ofte er glidende overganger mellom offentlig og privat kommunikasjon – altså om ytringene tilhører offentligheten eller ikke. Noen utvekslinger på sosiale medier er synlige og tilgjengelige for så få at de kan regnes som privat kommunikasjon. Andre utvekslinger omfatter så mange at det klart er snakk om offentlige ytringer.

Offentligheten i betydningen møteplasser, kanaler og og arenaer for debatt, kalles på engelsk the public sphere. Offentligheten i denne betydningen er et viktig forskningsfelt for samfunnsvitenskapelige fagdisipliner som sosiologi, statsvitenskap og medievitenskap. En svært innflytelsesrik studie av den historiske utviklingen av offentligheten er Jürgen Habermas' bok Borgerlig offentlighet (tysk originaltittel: Strukturwandel der Öffentlichkeit), først utgitt i 1962.

Offentlighet kan også bety at noe er åpent tilgjengelig og ikke lukket eller hemmelig. Særlig når det gjelder virksomheten til staten, kommunene og fylkeskommunene, finnes det regler om at informasjon og opplysninger som hovedregel skal være offentlige når det ikke er gyldig grunn til å holde dem tilbake, og at visse typer møter og rettssaker skal være åpne for tilhørere.

Se offentlighetsprinsippet, offentlighetsloven og meroffentlighet. Disse reglene har stor praktisk betydning for journalistersmulighet til å bringe nyheter om styringen av samfunnet.

• ytringsfrihet
• demokrati
• offentlighetsprinsippet
• offentlighetsloven
• meroffentlighet