nyheter

Nyheter er ny informasjon om hendelser av interesse for publikum, formidlet av en journalist gjennom ulike medier, det være seg avis, radio, TV eller sosiale medier.

Hendelsen som blir en nyhet kan pågå, akkurat være skjedd eller man kan nettopp ha fått vite om den. Ofte er det journalistens undersøkelser som gjør en hendelse eller et fenomen til en nyhet.

Utfra journalistisk profesjonsetikk skal nyhetsarbeidet skal være fundert i etiske standarder som dem nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.

Nyhetsformidling er innsamling av nyheter fra et større eller mindre område med det formål å gjøre dem allment tilgjengelige gjennom presse, radio, fjernsyn eller internett. De største nyhetsformidlerne i Norge er VG, NRK, TV2 og NTB.

Nyhetskriterier

I arbeidet med hva som skal bli en nyhet står nyhetskriteriene sentralt. De sammenfattes ofte under forkortelsen VISAK som står for:

• Vesentlighet
• Identifikasjon
• Sensasjon
• Aktualitet
• Konflikt

Vesentlighet regnes ofte som viktigste nyhetskriteriet og kan knyttes direkte til medienes demokratiske samfunnsoppdrag, der det forventes at mediene skal informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.

Historie

Alt på 1600- og 1700-tallet opprettet enkelte av de første avisene en nyhetsformidling til eget bruk. Den moderne nyhetsformidling begynte imidlertid i Vest-Europa på midten av 1800-tallet. Telegrafkabelen gav støtet til opprettelsen av de første nyhetsbyråene, som siden har spilt en nøkkelrolle i all nyhetsformidling. Samtidig ble det mulig for de økonomisk mest resurssterke aviser å motta nyheter fra egne korrespondenter stasjonert i utlandet.

I mellomkrigstiden kom så radioen, som etter hvert utviklet seg til et viktig og effektivt nyhetsmedium. Utbyggingen av fjernsynet etter andre verdenskrig innebar en revolusjon innenfor nyhetsformidlingen. Begivenhetene kunne skildres i ord og bilder i det øyeblikk de skjedde.

Nyhetsbyråene dekker verden med et mer finmasket nett av korrespondenter enn selv den største og rikeste avis, radio- eller fjernsynsstasjon har muligheter for å etablere. De forsyner sine abonnenter med en fortløpende nyhetsdekning fra hele verden. Byrånyhetene brukes ofte direkte i avisenes spalter og etermedienes sendinger. Men samtidig fungerer de også som et alarmsystem som varsler nyhetsredaksjonene om hva som skjer og hvor de skal sette inn sine egne redaksjonelle resurser. Enkelte store aviser, som The New York Times og The Guardian, selger sitt stoff til abonnenter etter omtrent samme mønster som nyhetsbyråene. Her dreier det seg imidlertid ikke om løpende nyheter, men analyser, reportasjer og annet artikkelstoff.

I 1990-årene vokste døgnkontinuerlige sendinger fra fjernsynsselskap som CNN og Sky News frem. CNN blir gitt æren for å ha revolusjonert nyhetsformidlingen med sine direkteoverførte nyhetssendinger fra verdens kriseområder. Sendingene fra opptøyene i Beijing i 1989 markerte gjennombruddet for denne type nyhetsformidling. CNN dekket på samme måte begivenheter som Berlinmurens fall, kuppforsøket i Sovjet og ikke minst Golfkrigen i 1991. I 1996 startet den arabiske nyhetskanalen Al Jazeera sine sendinger og i 2006 lanserte de sin engelske versjon.

I dag mottar vi i stadig større grad nyheter via digitale plattformer som mobil og nettbrett, og via sosiale medier. Denne utviklingen gjør at vi har kontinuerlig tilgang til nyheter og at nyhetstilgangen i mye større grad enn tidligere kan tilpasses den enkelte mottaker. Som et resultat av dette kan filterbobler oppstå.

Litteratur

• Oltedal, Audgunn (2012) Vesentleg og viktig? Om profesjonsverdiar i journalistkvardagen. Kristiansand: IJ-Forlaget.