Norsk utdanningshistorie går tilbake til høymiddelalderen og var lenge tett knyttet til kirken. Fra Nidaros (Trondheim) ble kirkeprovins med erkebiskop i 1152, fulgte opprettelsen av katedralskoler etter europeisk mønster. Etter at konfirmasjon ble obligatorisk for alle, ble det fra 1739 opprettet allmueskoler over hele landet med trosopplæring og enkel leseopplæring. Mer utdanning var forbeholdt en liten elite som lærte latin, og kvinner hadde ikke adgang til slike latinskoler.
Universitetet i Oslo ble opprettet i 1811, som Norges første universitet. Fra midten av 1800 tallet ble det etablert et utdanningssystem med tre trinn. I folkeskolen var leseopplæring og allmenndannelse grunnoppgaver, og fra 1870 gikk fire av fem barn i faste skoler. Det var et tydelig skille i skoleveier i bygdene og i byene. De siste tiårene før 1900 var år med et moderne gjennombrudd på alle trinn: I tillegg til kristendom ble realfag, moderne språk og norsk og historie viktigste fag, bokmål og nynorsk ble sidestilt som skolespråk, og jenter fikk adgang til de fleste utdanninger på lik linje med gutter.
Første halvdel av 1900-tallet ble det innført syvårig felles folkeskole fra 1920, og utdanning etter folkeskolen ble mer vanlig. I tiåret fra 1960 ble det etablert niårig grunnskole og masseutdanning. Utdanningsnivået i befolkningen økte særlig kraftig, først etter 1960 og etter 1990, og mer for kvinner enn for menn. I disse tiårene ble velferdsstatens skole til. Målet var en fellesskole for alle barn og unge som skulle bygge ned ulikhet, mobilisere talentreserver, og tilby fag og undervisning for danning og utvikling av allsidige og samfunnsaktive mennesker.
Kommentarer (5)
skrev Heidi Eljarbø Andersen
svarte Harald Jarning
skrev Heidi Eljarbø Andersen
skrev Guri Vatn
Hei!
Hvorfor nevnes ikke Hamar katedralskole sammen med Bergen, Trondheim og Oslo her? Se eksempelvis: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hamar_katedralskole
svarte Kjell-Olav Hovde
Godt poeng! Hamar må med. Lagt til nå. Beklager treg respons.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.