Alle størrelsene av nordlandsbåten ble rigget med råseil. Det er et seil som henger fra en stang av tre, kalt råa. Råa holdes inntil masta ved hjelp av en rakke, et krumvokst stykke tre av bjørk eller einer. Seilet er trapesformet ved at det er breiere nede enn oppe, og det er som regel litt høyere enn det er bredt nede. Fram til 1700-tallet ble seilene vevd av ull. Deretter kom seilduk av hamp og bomull på markedet. Noen seil kunne være laget av lin eller nettelduk av brennesle.
Seilet styres ved hjelp av et skjøte, skaut, i hvert nedre hjørne, og to tynne tau på hver ende av råa oppe. Det nedre fremre hjørnet av seilet holdes fast til båtsiden med seilstikka som stikkes gjennom et hull i ripbordet. Seilet heises, vindes, med draget, et tau som går fra høvedsmannsrommet bak, opp gjennom et hull i masta oppe, fløytet, og ned til råa. På de store båtene kan det være utveksling gjennom en blokk for å gjøre det letter å heise.
Masta er laget av et stykke tre, enten gran eller furu. Den bør være av et tre som står blant andre like gamle, men større, trær. Da blir det undertrykket, slik at det holder seg tynnere mer tettvokst og nesten like høyt som de andre trærne. Det bør ikke være tykkere enn at man akkurat trenger å ta av barken under tilhøvlinga. I tillegg bør man la rotenden i treet komme opp i masta. Da blir masta maksimalt sterk, og samtidig så lett som mulig.
Ei mast til en treroring på 19 fot er cirka fem cm tykk, mens til en fembøring på 45 fot er den cirka tolv til 14 cm tykk. Lengden på masta er omtrent ¾ av båtlengden.
Masta står alltid litt framom midten av båten og i forbindelse med et band og en bete. Mastefoten står i en sporklamp, en liten utsparing i bandet over kjølen. Den kan være i forkant av beten, i et hull i beten eller i bakkant av den, avhengig av båtstørrelsen. Sporet i sporklampen og utsparinga i mastefoten er laget slik at masta ikke kan vri seg under seilas.
Tauene som holder masta oppe, heter stag og vant. Staget går fra toppen av masta og fram til framstevnet, hvor det er gjort fast. Alle båtene har bare ett stag, men de største fembøringene kan ha to. Vant er de tauene som går fra toppen av masta og ut til festet i båtsiden. Det er mellom to og fire vant på hver side av båten. Helt fram til 1850-tallet ble vantene knytt i hull i båtsiden, men etter den tiden ble de knytt i vantjern med pothonker, som erkauser av tre. Alle tauene er laget av hamp.
De største nordlandsbåtene, åttringene og fembøringene, kunne ha et toppråseil, et lite råseil heist over storseilet. Det ga ekstra fart under de lange reisene til og fra Lofoten og Finnmarka.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.