Den europeiske koloniseringen av Nord-Amerika begynte med noen spede og i ytterste konsekvens feilslåtte forsøk fra Spania tidlig på 1500-tallet, i det som i dag er det sydlige USA (Florida og Georgia). På slutten av 1500-tallet hadde de likevel klart å etablere seg flere steder i dagens New Mexico og Florida. Utover 1600-tallet ble det i tillegg opprettet britiske, franske, nederlandske og svenske kolonier over store deler av den nordamerikanske østkysten. Dette ble begynnelsen på en lang rekke hendelser der den opprinnelige befolkningen ble frarøvet sine tradisjonelle landområder; enten ved bruk av vold eller svindel.
Et av de mest kjente eksemplene på en slik landovertakelse er salget av Manhattan i 1626, der nederlandske handelsfolk skal ha kjøpt øya for småpenger. Nøyaktig hvem som solgte landet, for hvor mye og til hvilket formål er usikkert. Uansett er det hevet over enhver tvil at de som solgte ikke hadde enerett til hele øya, og at det som ble betalt har vært for lite til å utgjøre en rettferdig pris. Det er også tvilsomt om de som solgte området mente å selge annet enn rettigheten til å bo og bevege seg der, sammen med de opprinnelige beboerne. I praksis ble utvekslingen tolket som et salg etter europeisk juss, og det tok ikke lang tid før alle de opprinnelige beboerne ble forvist eller marginalisert.
De tidlige koloniene ble drevet frem av politiske og økonomiske interesser. Store handelsselskaper, som Virginia Company of London, etablerte kolonier bygd opp rundt handel. I Jamestown i dagens Virginia ble det for eksempel etablert enorme tobakksplantasjer basert på arbeidskraft fra den transatlantiske slavehandelen og britiske straffanger. I koloniens tidlige år var det flere voldelige konflikter mellom nybyggere og den lokale Powhatan-konføderasjonen. Ekteskapet mellom powhatan-kvinnen Pocahontas og engelskmannen John Rolfe (1585–1622) skal ha vært starten på flere fredelige år, men konfliktene blusset opp igjen. I løpet av 1600-tallet hadde Powhatan-konføderasjonen mistet landområdene sine og blitt splittet opp i mindre grupper.
Lenger nord drev franske, nederlandske og britiske handelsfolk utbredt pelshandel med en rekke ulike urfolksgrupper. Dette medførte store økonomiske og kulturelle omveltninger for lokalbefolkningen, og drev mange av dem til å intensivere langvarige konflikter seg imellom i søken etter handelsmonopol. Dette var en politisk kompleks tid der både urfolk og nybyggere brukte hverandre for å kvitte seg med hverandres rivaler, der allianser ble dannet og brutt i en hyppig runddans.
Etter at USA og det nedre og øvre Canada ble opprettet på slutten av 1700-tallet ble det, særlig i USA, ført en aggressiv krigføring og forflytningspolitikk mot urfolksgrupper. Fra 1830-tallet ble urfolk langs hele østkysten i praksis tvangsflyttet til reservater vest for Mississippielven, hovedsakelig i dagens Oklahoma. Etter hvert som amerikanske nybyggere beveget seg vestover, oppstod nye konflikter med lokale urfolksgrupper; hele veien mot California i vest til Nunavut i nord.
Ved inngangen til 1900-tallet hadde flere millioner urfolk mistet livet som følge av vold og epidemier i kjølvannet av europeisk kolonialisme. I nyere tid har det blitt avslørt at systematiske overgrep mot urfolk i Canada fortsatte over store deler av 1900-tallet gjennom internatskoler, ofte med dødelige konsekvenser.
Kommentarer (2)
skrev Lars Mæhlum
svarte Ida Scott
Takk for innspill, vi håper å få en utvidelse der en slik oversikt er med. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.