Neveren er ugjennomtrengelig for vann og råtner svært sakte. Den har derfor vært mye brukt til taktekking (under torv). Slik bruk av never foregår fremdeles, spesielt ved bygging av hytter eller tradisjonsrike bygg. Men da som regel bare helt ytterst, som dekorasjon. På resten av taket legges nå knotteplast under torva. Dessuten har never blitt benyttet til å lage esker, kurver (neverskrukker), flettede ryggskrepper (neverkonter), tømmerfløtersko med mer, og dessuten neverlurer. Nevertjære, som fås ved tørrdestillasjon av never, har vært brukt til å gjøre lær mykt og velluktende (russlær).
Never har også blitt mye benyttet til dekking av vedstabler, noe det finnes et dikt om i Håvamål, en diktsamling nedskrevet på Island på 1200 tallet.
Never har også vært populært til opptenning i uminnelige tider. Forfedrene våre hadde et lite lager av never ved ildstedet, sammen med veden. Fortidas jegere og fiskere la ofte never i sekken for rask og enkel tenning av bål på kalde og hustrige dager. Også i våre dager brukes fremdeles never til opptenning, når det skal fyres opp i ildsted eller bål. Korklaget holder seg temmelig tørt, også når det regner. Hovedårsaken til den raske og store varmeutviklingen i never er at den inneholder over dobbelt så mye energi som sjølve trevirket. I bjørk ligger energiinnholdet i trevirket på cirka 4 kWh per kg. Never inneholder nesten 10 kWh.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.