neoplastisisme

Neoplastisisme var en nonfigurativ, konstruktivistisk retning innen malerkunsten i 1920-årene lansert av Piet Mondrian, med navn etter hans skrift Le Néo-plasticisme (1920).

Retningen hadde til mål å nå frem til maleriets helt primære koloristiske og plastiske virkemidler. Maleriet ble bygd opp av bare rettvinklede, avgrensede flater, atskilt ved svarte linjer. Koloritten var begrenset til de tre primærfargene rødt, gult og blått. Strøket er unyansert og glatt. Neoplastisismen hevdet arkitekturens, maleriets og skulpturens enhet, og gjennom samvirket innen gruppen av kunstnere danner den en slags nederlandsk parallell til Bauhaus-bevegelsen.

Retningen hadde betydning for industriell formgivning og innflytelse på kunstutviklingen også utenfor Nederland. I 1931 gikk gruppen opp i gruppen Abstraction–Création. Mondrian utgav i årene 1917–1924 neoplastisismens organ De Stijl med Theo van Doesburg som redaktør.