Bjørkeløvtege

Teger er en stor gruppe av nebbmunner. Her en bjørkeløvtege.

Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 3.0

Nebbmunner er en orden av insekter. Artene varierer sterkt, men felles er at munndelene er omdannet til stikke- og sugesnabel. Nebbmunnene omfatter tre ulike hovedgrupper: plantelus, teger og sikader.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Hemiptera
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758

Totalt kjenner vi 1288 arter av nebbmunner fra Norge, hvorav 490 teger, 325 sikader og 473 plantelus. Omtrent 120 000 arter er kjent på verdensbasis.

Beskrivelse

Skjoldlus Coccus hesperidum
Voksskjoldlus Coccus hesperidum. Dette er en art som hovedsakelig finnes i drivhus i Norge.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Kroppsbygning varierer sterkt, og størrelsen på norske arter kan variere fra 0,3–220 millimeter. Felles for alle nebbmunner er hvordan munndelene er utformet. Over- og underleppe danner en skjede (rostrum) som omslutter de øvrige munndelene. Over- og underkjevene danner en stilett med to fine kanaler. Næringsvæsken suges opp gjennom den ene, spyttet avsondres gjennom den andre. Når snabelen ikke brukes, ligger den oftest bøyd inn under brystet, bakover mellom beina.

De fleste artene har vanligvis to par vinger, hvor bakvingene er tynne og gjennomsiktige, mens forvingene er mer eller mindre læraktige. Dette har gitt gruppen dens navn – hemiptera betyr «halvvinge». En del arter kan for øvrig være vingeløse eller ha reduserte vinger.

Utvikling

Nebbmunnene er hemimetabole, hvilket vil si at de har ufullstendig forvandling. Fra eggene klekker nymfer, som generelt ligner de voksne uten vinger. Utviklingen går gjennom flere nymfestadier, hvorav de senere stadiene kan ha utviklet vingeanlegg. De voksne individene har fullt utviklede vinger og formerer seg i all hovedsak kjønnet. Hos noen arter av plantelus er formeringen ukjønnet gjennom partenogenese.

Levevis

Hornsikade
Hornsikade, Centrotus cornutus, er en av sikadene som forekommer i Norge.
Hornsikade
Av /Shutterstock.

De fleste nebbmunner, alle sikader og plantelus, samt mange av tegene, lever av plantesaft som de suger i seg ved hjelp av de stilett-formede munndelene. Noen arter av teger suger blod av dyr, slik for eksempel veggedyr gjør. Andre teger er rovdyr som suger ut andre insekter. Hos plantelus kan stikket forårsake misdannelse eller misfarging av vertsplanten.

Nebbmunnene finnes i de aller fleste livsmiljøer, bortsett fra det marine. De aller fleste er knyttet til land, men en del også til ferskvann.

Rødlista 2021

Totalt 172 arter av nebbmunner er ført opp på Norsk rødliste for arter 2021, hvorav 77 arter (8,8 prosent) er vurdert som truet. Totalt 34 arter – omtrent en femtedel av nebbmunnene på Norsk rødliste for arter 2021 – er vurdert til kategorien datamangel DD. Dette er i all hovedsak arter med få og gamle funn. Fire arter av nebbmunner er antatt regionalt utdødd RE i 2021. Dette er tegeartene småfingerbuksvømmer Cymatia coleoptrata, Rhyparochromus phoeniceus og Aphanus rolandri, samt sikaden Anoscopus histrionicus.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Arthropoda leddyr
Klasse Insecta insekter, insekt
Orden Hemiptera nebbmunnar, nebbmunner

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Hemiptera
Artsdatabanken-ID
98
GBIF-ID
809

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg