naturfag

Naturfaget skal bidra til å realisere de verdier og idealer som finnes i skolens formålsparagraf og læreplanverkets nye overordnede del. I tillegg har alle fagplanene en innledning som viser fagets verdier og relevans.

I innledningen til fagplanen står det at naturfaget «skal bidra til at elevene får naturopplevelser og et faglig grunnlag for å verne om naturressurser, bevare biologisk mangfold og bidra til en bærekraftig utvikling.» Det påpekes også at «kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen.»

Alle fagplanene har definert noen kjerneelementer, som skal være «sentrale begreper, kunnskapsområder, tenkemåter, metoder og uttrykksformer i faget.» De fem kjerneelementene for naturfag i LK20 er:

• Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
• Teknologi
• Energi og materie
• Jorda og livet på jorda
• Kropp og helse

For hvert klassetrinn oppgir naturfagplanen i LK20 en rekke kompetansemål, men disse er ikke sortert utfra disse fem kjerneelementene. Læreplanen foreligger som nettsider der det lenkes til planleggingsverktøy, ulike former for støtte til læreplanen og eksempler på sammenhenger mellom planens ulike krav og føringer.

I LK20 ble det i læreplanverket innført tre tverrfaglige temaer som skal prege undervisningen i alle fagene. De tre temaene er:

• Folkehelse og livsmestring
• Demokrati og medborgerskap
• Bærekraftig utvikling

Alle disse skal også gjelde for naturfaget, og læreplanen gir en kort omtale av hvert av dem, men de kommer ikke konkret til syne i kompetansemålene.

Første gang naturfaglig lærestoff blir nevnt i lovverket er i loven om allmueskolen i 1860. Her ble fagene geografi, naturfag og historie etablert som lærestoff. De var ikke egne fag, men emner som skulle finnes i leseboka. Innføringen av de nye fagene møtte motstand, og kanskje spesielt naturfag, fordi det utfordret religionens plass i skolen. Siden norsk skole ble etablert i 1739 hadde undervisningen vært en form for trosopplæring, og skolen formidlet kunnskap, tekster og ritualer som først og fremst hadde elevenes religiøse liv som mål. Allmueskolen og innføringen av flere fag, deriblant naturfag, representerer dermed en viktig utvidelse av den norske skolen.

I lov om folkeskolen fra 1889 fikk naturkundskap og jordbeskrivelse status som egne fag.

De nye folkeskolelovene fra 1936 utvidet naturfaget til å omfatte helselære og opplæring i virkningen av tobakk og alkohol. I læreplanen fra 1939 var det også naturfaglig innhold i faget heimstadlære i første til tredje trinn og i et eget naturfag med «edruskapsopplæring» for fjerde til sjuende skoleår.

I lov om folkeskolen i 1959, der grunnskolen gikk fra sjuårig til niårig, het det om fagkretsen: «Det skal gjevast undervisning i desse faga: norsk, rekning, kristendomskunnskap, skriving, teikning, heimstadlære, historie, samfunnslære og samtidskunnskap, geografi og naturfag med helselære og forplantningslære, heimkunnskap, song og musikk, handarbeid og kroppsøving». Det sto også at det «kan óg gjevast opplæring i hagestell, og to dagar kvart år kan nyttast til skogplanting».

I mønsterplanene av 1974 (M74) og 1987 (M87) var naturfag en del av o-fag for de første seks skoleårene. For resten av grunnskolen og for første klasse i videregående skole var naturfag et eget fag, selv om lærebøkene ofte var fagdelt. På høyere klassetrinn var fysikk, kjemi og biologi egne fag.

I læreplanreformene på 1990-tallet (Reform 94 og L97) ble o-fag avskaffet, blant annet fordi det naturfaglige stoffet i o-fag ikke ble tilstrekkelig dekket av lærebøker og undervisning. Naturfag ble da et eget skolefag i grunnskolen, som fra da av var tiårig. I denne perioden (1997–2006) hadde naturfaget betegnelsen «Natur- og miljøfag».

Fra og med skolereformen Kunnskapsløftet i 2006 (LK06) er naturfag et gjennomgående fag i hele grunnskolen, til og med første klasse i videregående skole, men beskrivelser av mål og innhold ble gitt i form av kompetansemål, og ikke som konkret faglig innhold, slik som tidligere.

Fagfornyelsen, med det nye læreplanverket LK20, ble gradvis innført i hele grunnopplæringen fra 2020 til 2023. Ved at teknologi i LK20 er blitt ett av naturfagets fem kjerneelementer, uten noen øking av timetallet, kan fagstoff fra de tradisjonelle naturvitenskapene komme under press. I en internasjonal sammenheng har naturfaget i den norske grunnskolen mindre undervisningstid enn i andre land, enten man ser på det aktuelle timetallet eller på den relative andelen av skolens samlede undervisning. Den omfattende evalueringen av fagfornyelsen vil kaste lys over hvordan disse utfordringene blir håndtert.