Naturalisme er en kunstoppfatning som har naturen som forbilde og en nøyaktigst mulig gjengivelse av den som formål, uten bruk av idealiserende eller abstraherende midler.
Faktaboks
- Uttale
- naturalˈisme
Det finnes naturalistiske tendenser i malerkunst og skulptur til alle tider, men periodebetegnelsen naturalisme er i det vesentlige blitt hengende ved tiden ca. 1840–70, mens realismen derimot oftest begrenses til 1870- og 1880-årene. Termen naturalisme benyttes likevel til tider synonymt med realisme.
Maleriet dominerte under naturalismen, og maktet som ingen annen kunstart å gi illusjon av virkelighet. Livets mindre påaktede sider og det dagligdagse skulle trekkes frem; naturens heslighet var også et motiv, «en hestelort like gjerne som en rose» (Fritz Thaulow).
I Frankrike var Gustave Courbet den sentrale skikkelsen, i Tyskland ble Münchenskolen den ledende. En rekke norske malere dro dit fra 1869 og utover i 1870-årene: Harriet Backer, Hans Heyerdahl, Kitty Kielland, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Otto Sinding og Erik Werenskiold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.