natur

Naturtyper er ensartete typer av naturområder. Skog er for eksempel en naturtype. Den kan deles inn videre i flere forskjellige typer av skog etter hva slags trær og bunnvegetasjon som finnes på stedet.

Naturtap vil si at naturområder forsvinner eller blir fattigere på biologisk mangfold, og at arter og naturtyper blir sjeldnere eller til og med fullstendig utryddet. Naturtap skaper en rekke alvorlige problemer for mennesker. Et eksempel er økt fare for flom når naturlig terreng med vegetasjon og jordsmonn som suger opp vann som en svamp, erstattes av bygninger og asfalterte flater som ikke tar til seg vann. Et annet eksempel er at overfiske ødelegger grunnlaget for framtidig fiskeri. Naturrisiko er den risikoen vi mennesker utsettes for som følge av naturtap.

Årsakene til naturtap er at menneskers produksjon og forbruk setter stadig sterkere preg på jordoverflaten, havene og atmosfæren, som følge av økonomisk vekst og stigende folketall. Landarealer og kystfarvann som tidligere var naturområder, tas i bruk av mennesker til forskjellige formål. Eldre kulturlandskaper som tidligere har rommet et stort biologisk mangfold, utnyttes mer effektivt for produksjon av matvarer, tømmer og annet, slik at det blir mindre rom for ville organismer. Også klimaendringer og forurensning bidrar til naturtap.

Tiltak for å stanse naturtap kan for eksempel være å opprette verneområder, å endre regler for hvor man har lov til å bygge, eller å endre driftsformene i landbruket for å gi mer plass til biologisk mangfold på innmark og utmark. Det kan også være snakk om såkalt økologisk restaurering og eventuelt et prinsipp om arealnøytralitet.

Det internasjonale naturpanelet er et internasjonalt organ som oppsummerer den vitenskapelige kunnskapen om Jordens økosystemer og gir råd om forvaltning av dem.

Et sentralt spørsmål i etiske diskusjoner om natur og miljø (se miljøfilosofi), er om naturen har verdi i seg selv, eller om den bare har verdi hvis den er nyttig for mennesker. Det siste synet kalles «antroposentrisk».I en antroposentrisk tankegang kan man for eksempel legge vekt på naturen som kilde til naturressurser og økosystemtjenester, og på naturrisiko som følge av naturtap. Ikke-antroposentriske retninger mener vi har moralske forpliktelser enten overfor økosystemer og arter, eller overfor individer av enkelte arter, eller overfor landskap eller elementer i landskap som et fjell eller en elv.

Tanken kan være at det finnes en slags orden eller regler innebygget i selve universet (naturen) som alle mennesker bør følge, eller at menneskets egen natur gjør at vi bør følge bestemte prinsipper. Naturrett er en viktig tankeretning som bygger på et slikt grunnlag, og som igjen har hatt betydning for utvikling av tanken om menneskerettigheter.

Et annet viktig begrep fra tidligere århundrers europeiske tenkning om rett, samfunn og politikk, er naturtilstanden. Det er en tenkt tilstand der mennesker lever uten å være begrenset av regler skapt av mennesker.

I vår tid er det noen som legger vekt på argumenter om hva som er naturlig for mennesker med utgangspunkt i menneskets evolusjon. Tankegangen er at mennesket gjennom sin lange evolusjonshistorie ble tilpasset en livsform som er annerledes enn slik vi lever i dag, og at det kan være godt for oss å leve på en mer naturlig måte. Ofte peker man da tilbake til tiden før jordbruk og husdyrhold (paleolittisk og mesolittisk tid) som standard for hva som er naturlig for mennesker. Et problem med denne tankegangen, er at det kan være vanskelig å vite hvordan våre forfedre vanligvis levde, og at det kan ha variert mye. Det er heller ikke gitt at det er noen fordeler ved å etterligne deres måte å leve på. Man kan også si at det er en del av menneskets natur å stadig finne opp nye måter å leve på.

Likevel er tanken om at mennesker har i hvert fall noen naturlige behov som er formet gjennom vår evolusjonshistorie, utvilsomt riktig. For eksempel er mennesket en art som gjennom livet trenger omsorg og sosial kontakt, akkurat som de primatene vi stammer fra. Men grunnlaget for å si at det er slik er først og fremst erfaring med mennesker som lever i nyere tid, og bare i mindre grad undersøkelser av menneskenes forhistorie.

Også andre arter har behov som er resultat av hvilket liv de er tilpasset. I dagens diskusjon om dyrevelferd for husdyr, er det i mye oppmerksomhet om «naturlige liv», altså frihet til å utføre artens naturlige atferd, og et livsmiljø som har elementer som arten er spesielt tilpasset.

Mer generelt brukes ord som «naturlig» eller «fra naturen» ofte i markedsføring eller som argument i diskusjoner om hva som er sunt, miljøvennlig eller bra på andre måter. En innvending er at det er mye i naturen som er skadelig og farlig for mennesker. Når det gjelder miljø og bærekraft, er det også slik at det som var bærekraftig for en liten befolkning i fortiden, ikke nødvendigvis er bærekraftig for en mye større befolkning i dag.