nattravn

Nattravnen er en gråbrun, spraglet fugl med nokså lang hale og lange vinger. Den måler 24–28 centimeter og veier 60–90 gram, som en liten trost, men virker lengre.

Nattravnen har en av fugleverdenens beste kamuflasje. Den går nesten helt i ett med omgivelsene. Om dagen sover den gjerne på ei vannrett grein eller på bakken. Sitter den på bakken, flyr den ikke opp før du er nær ved å trå på den.

Nattravnen har en svært spesiell surrende sang. Den lyder som en rokk, derav lokalnavn som huldrerokk. Flukten er lydløs bortsett fra under paringsleken, da den klapper med vingene over kroppen. Lokkelyden er en froskeliknende, men klagende «kruit».

Nattravnen fanger insekter i flukten nattestid. Det går i oldenborrer, tordivler og nattsvermere. Nebbet er lite og svakt, men den har et veldig gap med hårbørster rundt som gjør det lettere å fange nattsvermere. Som regel angriper den byttet nedenfra eller fra siden. Den jakter gjerne under eller i trehøyde, sjelden over skogen.

Reiret er ei grop i bakken. De to hvite eggene med gråblå og beige markeringer ruges i 17–18 dager, hovedsakelig av hunnen. Hannen avløser hunnen morgen og kveld når hun må ha matpause. De små ungene er rastløse og kan allerede etter to til fire dager rusle vekk fra reiret. De er først flygedyktige når de er 16-18 døgn gamle. Og de fôres av foreldrene i ytterligere 16 dager. Foreldrene mater ungene med insekter formet som en ball, og denne gulpes direkte ned i ungenes gap.

Nattravnen hekker over det meste av Europa, i store deler av Asia og i Nord-Afrika. Hos oss er den først og fremst en lavlandsfugl rundt Oslofjorden og nedover Sørlandet. Den trives best i småkupert skogslandskap med knauser og koller som er bevokst med skrinn, åpen furuskog.

Ifølge BirdLife Norge teller bestanden 715–1225 par og regnes som livskraftig.

Nattravnen kommer sent, i slutten av mai, og drar tidlig, i august-september, til tropisk Afrika hvor den overvintrer.

• dyreliv i Norge
• fugler

• BirdID: Faktaside om nattravn