Nanodiamanter er ørsmå, syntetisk fremstilte diamantpartikler som er mindre enn 100 nanometer. De brukes blant annet til sliping og i noen medisinske anvendelser, og det forskes på å bruke dem i kvantedatamaskiner.
Den første sikre rapporten om syntese av diamant under høyt trykk kom fra laboratoriene til General Electric i 1955. I 1963 oppdaget sovjetiske forskere at det er mulig å syntetisere diamant fra karbon ved hjelp av trykkbølger fra en eksplosjon. Blant støvet etter slike eksplosjoner fant man mange svært små diamantpartikler. Senere har syntetisk fremstilte diamanter som er mindre enn 100 nm fått navnet nanodiamant.
Syntese av nanodiamanter krever spesielle betingelser, blant annet høyt trykk og høy temperatur. I dag har man har industrialisert egne detonasjonskamre for fremstilling av nanodiamant. Det er også utviklet en rekke andre teknikker for å fremstille nanodiamanter, for eksempel laser- og mikrobølge-assisterte metoder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.