murtorskemunn

Murtorskemunn er fra 10 til 50 centimeter lange og har krypende stengel. Bladene er tjukke, nyreforma og er fem- til nilappa. Blomstene er en til halvannen centimeter lange med kort nektarspore og finnes en og en i bladhjørnene. Blomstene er blåfiolette med to gule områder omgitt av et hvitt felt ved inngangen til nektarspora. Formen på blomstene er av masketypen som har gitt navn til familien

Denne arten har kommet til Norge først med ballast i siste halvdel av 1800-tallet og etter andre verdenskrig som spredd fra hager. Fram til rundt 1950 var arten sjelden og fantes kun spredt ved ballastplasser, men fra 50-åra har murtorskemunn vært i sterk spredning, trolig som følge av økt bruk av arten som prydplante i hager. Murtorskemunn finnes nå i store deler av landet, nord til og med Troms, men klarer seg ikke der vintertemperaturene er svært lave.

Pollinatorer for denne arten er rapportert å være små fluer og ulike små biearter. Murtorskemunn har en særegen spredningsmetode ved at fruktstilken beveger kapselen mot mørke steder ved hjelp av negativt fototropiske bevegelser, det vil si bevegelser bort fra lyset. Dette fører til at frøene plasseres i mørke sprekker i berg eller mur som vil være gunstige steder for frøene å spire.

• maskeblomstfamilien

• Murtorskemunn i Artsdatabankens fremmedartsdatabase 2018