motkultur

I USA forbindes motkultur (counterculture) spesielt med bevegelser som fikk stor oppslutning blant unge mennesker og særlig studenter på 1960- og 1970-tallet, slik som hippiebevegelsen og studentopprøret. Ofte omtales disse retningene samlet som «the counterculture» (motkulturen) eller «the counterculture movement» (motkulturbevegelsen). Det var omtaler av disse retningene i USA som gjorde ordet motkultur alminnelig kjent.

Også i Norge ble ordet en del brukt om blant annet den framvoksende miljøbevegelsen på 1970-tallet.

I norsk politisk historie forbindes ordet motkultur med bevegelser som var viktige allerede på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, spesielt lekmannsbevegelsen, avholdsbevegelsen og målbevegelsen (målrørsla). Dette var folkelige bevegelser som fikk stor oppslutning i bygder særlig på Vestlandet og Sørlandet, og som fra begynnelsen sto i opposisjon til embetsmennene som dominerte kultur og politikk i den såkalte embetsmannsstaten.

På 1960-tallet knyttet de norske samfunnsforskerne Stein Rokkan og Henry Valen disse bevegelsene til begrepet «motkultur». De pekte på at de tre bevegelsene hadde satt varige spor i det norske partisystemet. Motkultur-bevegelsene var en del av grunnlaget til Venstre da partiet ble stiftet i 1884, men det var stor uenighet om deres kampsaker internt i partiet. Senere ble Kristelig Folkeparti dannet, med tydelige røtter i lekmannsbevegelsen og avholdsbevegelsen. Mange holdninger og verdier som har preget disse to bevegelsene, står for øvrig svært langt fra «the counterculture» i 1960-tallets USA.

• sentrum og periferi
• lekmannsbevegelsen
• målsak
• hippier
• studentopprøret