motivasjon

Motivasjon varierer langs flere dimensjoner. En viktig dimensjon er positiv versus negativ motivasjon. Positiv motivasjon kjennetegnes ved at man oppsøker noe ønsket, mens negativ motivasjon innebærer unngåelse eller flukt fra noe uønsket. Hedonisme, det at man oppsøker behag og unngår ubehag, er et eksempel. Forskning har vist at negativ motivasjon er ugunstig fordi personen lett passiviseres (se hjelpeløshet).

En annen dimensjon angår motivasjon som bestemt av ytre faktorer (man gjør noe for å oppnå belønning eller ros fra andre) og iboende, indre faktorer (man gjør noe fordi atferden er motiverende i seg selv). Eksempelvis kan en elev jobbe med matematikkoppgaver fordi foreldrene har lovet 50 kroner i belønning (ytre motivert), men en elev kan også jobbe med matematikkoppgaver ut fra interesse (indre motivert). Forskning har vist at indre motivert atferd kan undermineres hvis handlinger som allerede er indre motivert belønnes med ytre faktorer (se overrettferdiggjøring).

Motivasjon ses oftest som en bevisst og direkte drivkraft for bestemte handlinger. Men i mange tilfeller kan motivasjon virke indirekte og uten at personen er seg dette bevisst, eksempelvis i persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse og vurderinger. Personen som nettopp har lest om en ny og spennende diagnose i avisen, «ser» plutselig flere eksempler på diagnosen i omgangskretsen. Dette fenomenet har å gjøre med tilgjengelighet, det at et begrep er aktivert og dermed lett tilgjengelig når man skal tolke observasjoner (se bias). Et annet eksempel er bilselgeren som skal «informere» en mulig kjøper om en bil, men påvirkes av egen motivasjon til å selge slik at positive sider vektlegges mer enn negative (se kritisk tenkning). Et lignende fenomen ses i såkalt motivert kognisjon, der tilsynelatende rasjonell argumentasjon er farget av personens ønske om å lande på en bestemt konklusjon.

I attribusjon, det å tolke og forklare handlinger vi observerer eller utfører selv, kan motivasjon farge vurderingene i såkalt «selv-fremmende tenkning» ved at vi i større grad tar kredit for handlinger med positivt utfall enn ansvar for handlinger med negativt utfall.

En spesielt interessant modell for å forstå motivert atferd, er modellen verdi × forventning lansert av psykologer som Kurt Lewin og Edward Tolman, senere videreutviklet i ulike deler av psykologien og i økonomi. Motivert arbeid ses her som en funksjon av verdien målet har for personen, og personens forventning om å oppnå dette målet.

For eksempel kan man anta at hvis det å sette personlig rekord på halvmaraton er svært viktig for personen, vil dette være en sterkt motiverende drivkraft. Om personen også har en høy forventning om å klare målsettingen, vil motivasjonen være høy.

Generelt antar modellen ulike utfall av verdi x forventning:

1. Høy verdi × høy forventning = høy motivasjon
2. Høy verdi × lav forventning = lavere motivasjon
3. Lav verdi × høy forventning = lavere motivasjon
4. Lav verdi × lav forventning = lav motivasjon

Senere forskning har vist interessante nyanser i denne generelle modellen. Spesielt viktig er at den verdi et ønsket utfall har, reduseres med økende tid før målrealisering. Eksempelvis vil det å bestå eksamen om ni måneder kunne være av stor verdi for en person, men fordi utfallet er så langt frem i tid, vil det fremtre med lavere verdi her og nå. Effekten omtales som temporal diskontering (temporal discounting). I praksis betyr dette at utfall med lavere verdi, men med kort forsinkelse, lett kan utkonkurrere langsiktige mål med høyere verdi. Velkjent er studenten som går på lesesalen for å jobbe med faget med tanke på eksamen (langsiktig ønsket utfall med stor verdi), men som faller for fristelsen å være på sosiale medier i stedet (kortsiktig ønsket utfall med mye mindre verdi). Slike spontane ombestemmelser forsinker arbeid mot langsiktige mål (se prokrastinering).

Verdi og forventning kan virke forskjellig, avhengig av hvilken fase av motivert atferd vi fokuserer på. Eksempelvis kan høy forventning om ønsket utfall være positivt i valg av mål («Jeg er sikker på at jeg lett skal klare dette kjemi-kurset»), men negativt i planlegging («Siden jeg er så god i kjemi, trenger jeg ikke avsette så mye tid til dette kurset»).

Siden planlegging må skje før man starter konkret målrettet arbeid, er de vurderinger personen gjør i planleggingsfasen ofte abstrakte og skjematiske (se planlegging – psykologi). Dette medfører lett at planleggingen undervurderer den tid det tar å gjennomføre planlagte aktiviteter, ganske enkelt fordi man ikke har klart for seg de ulike elementer som inngår i oppgaven. Dette omtales som planleggingsfeilen. Eksempelvis kan man tenke at det å male en vegg er fort gjort, men når man går til verks, oppdager man at man må lete etter malerkost, dra ut for å kjøpe maling, i tillegg til at selve malingsjobben med alle avbrytelser tar ganske lang tid.

I eldre filosofisk psykologi skilte man mellom voluntaristiske motivasjonsteorier, som forklarer menneskelige handlinger ved å vise til ei hypotetisk viljekraft, og hedonistiske teorier, som sier at både mennesker og dyr velger handlingene ut fra prinsippet om å oppnå lyst og unngå smerte.

Den hedonistiske modellen kom senere til uttrykk i behavioristisk tenkning ved prinsippet om forsterkning og straff, det at positive konsekvenser styrker atferd mens negative svekker den. Homeostasemodellen, og senere aktiveringsmodellen, har også inspirert motivasjonsteoretikere. Eksempelvis antok Clark Leonhard Hull at atferd opprinnelig var motivert av drivkrefter med opphav i organismens behov, men som gjennom læring knyttes til ulike mål (insentiv). Edward Tolman, en annen tidlig behaviorist, antok at motivasjon (belønning) ikke var viktig for ny læring, men for faktisk atferd.

I biologisk psykologi har forskere vært opptatt av de organiske prosesser i kroppen og hjernen som regulerer grunnleggende fysiologiske behov som sult, tørst, søvn, temperaturregulering og seksualitet. Disse teoriene hadde gjerne homeostaseprinsippet som utgangspunkt. Dette prinsippet, formulert av den amerikanske fysiologen Walter Bradford Cannon, innebærer at organismen søker å opprettholde en tilstand av likevekt, og at avvik fra denne tilstanden automatisk blir regulert eller kompensert for ved ulike fysiologiske mekanismer. På liknende måte kan en tenke seg at dersom avvika blir større enn det kroppen kan regulere internt, vil individet motivers til ytre atferd som kan gjenopprette balansen. Eksempelvis vil sult motivere til å finne mat.

I biologisk psykologi har man også vært opptatt av generell aktivering eller «arousal», et begrep utformet av den kanadiske nevropsykologen Donald Olding Hebb i 1950-årene. Arousal viser til hjernens våkenhetstilstand og generelle aktivitetsnivå, fra søvn og hviletilstand til hyperaktivitet. Det er nærliggende å se en parallell mellom grad av arousal og energikomponenten i motivasjon.

Innenfor personlighetspsykologien har motivasjonsbegrepet også fått stor plass, men da gjerne innenfor bestemte teoretiske referanserammer. Eksempelvis antok Sigmund Freud at menneskelig motivasjon har basis i to grunnleggende drifter, livsdriften (herunder seksualitet) og dødsdriften (herunder aggresjon og destruktivitet). Etter Freuds mening hadde driftene en begrenset mengde energi til rådighet, men denne kunne endres eller temmes, eksempelvis gjennom sublimering, eller komme til uttrykk i ulike nevrotiske symptomer.

I Abraham Maslows behovspyramide var motivasjon knyttet til ulike nivåer, fra basale fysiologiske behov (mat, vann, søvn), via trygghetsbehov og sosiale behov, til behov for anerkjennelse og selvrealisering.

I senere år har fokus vært på mer avgrensede områder i motivasjon. Eksempelvis undersøkte Edwin Locke og Gary Latham spesielt betydningen av målformulering. Spesifikke og realistiske men utfordrende mål med god tilbakemelding i gjennomføringsprosessen er vist å ha høy motiverende effekt.

Selvbestemmelsesteori, utviklet av Edward Deci og Richard Ryan, fokuserer på betydningen av indre motivasjon og autonomi. Denne modellen antar at mennesker er mest motiverte når de føler at de har valg og kontroll over egne handlinger, og når de kan oppfylle egne behov for kompetanse, tilhørighet og autonomi.

Den amerikanske psykologen Robert Eisenberger beskrev på 1990-tallet funn som tilsier at anstrengelse (som i seg selv oppleves negativt) oppfattes mer positivt dersom anstrengelse blir forbundet med positive utfall (se lært arbeidsomhet).

I kognitiv psykologi er motivasjon ofte sett i lys av personens forventninger og vurderinger i arbeid mot et bestemt mål. Eksempler kan være det å forberede seg til en eksamen om tre måneder, å trene for å forbedre resultat på halvmaraton, eller å lære seg å spille et instrument.

I slike tilfeller ses motivasjon i tre faser:

1. Valg av mål. En motivert aktivitet starter med en vurdering av mulige mål, som når studenten vurderer valg av fag («skal jeg velge informatikk eller kjemi?»). Valget som treffes antas å være en funksjon av den verdien målet har («Jeg synes kjemi er det mest spennende og interessante faget») og personens forventning om måloppnåelse («Jeg tror jeg har meget gode sjanser til å gjøre det bra i kjemi»).
2. Planlegging. Når man har bestemt seg for et mål, starter realisering (implementering). Første skritt er planlegging, der personen lager en plan for hvordan målet skal oppnås.
3. Målrettet arbeid. Denne fasen er preget av konkret arbeid for å nå målet, i nevnte eksempel ved at studenten leser fagstoff, følger undervisning og gjennomfører nødvendige eksamener. Denne prosessen strekker seg gjerne over tid (ofte måneder), noe som kan by på utfordringer. Eksempelvis var faget kanskje vanskeligere eller mindre interessant enn man trodde da man vurderte de ulike alternativene. Det omvendte kan også være tilfelle, som når man opplever at «dette faget er virkelig rett for meg».

Motivasjon sett fra et kognitivt perspektiv ligner mye på selvregulering. Grunnen er at begge er kognitivt styrt, og begge omhandler valg og arbeid mot et bestemt mål. Men motivasjonsbegrepet er mer omfattende, siden det omfatter ulike faktorer av ikke-kognitiv art.

De tyske psykologene Heckhausen og Gollwitzer lanserte på 1980-tallet den såkalte Rubicon-modellen for motivert atferd. Denne omfatter de samme tre faser nevnt over, men en viktig forskjell er at Rubicon-modellen bruker begrepet «motivasjon» om det å velge mål, mens planlegging og målrettet arbeid omtales som «volitional» (det som angår vilje til å gjennomføre).

• læring
• forsterkning
• mestring
• lært arbeidsomhet