modernitet – Store norske leksikon

Modernitet er både en historisk periode, særlig markert gjennom tenkningen i opplysningstiden på 1600-tallet og opplysningstidens filosofiske strømninger i 1700-tallet, og et sett av sosio-kulturelle normer, holdninger og praksiser.

Faktaboks

Uttale: modernitet

Begrepet betegner en overgang fra tradisjonelle til mer progressive måter å tenke og leve på, preget av vitenskapelig rasjonalitet, teknologisk utvikling og kulturelle endringer. Moderniteten reflekterer en fundamental endring i hvordan samfunn organiserer og forstår seg selv, og har bidratt til at dagens samfunn preget av kapitalisme, industrialisering og avansert kommunikasjonsteknologi har kunnet vokse fram.

Modernitetsbegrepet spiller en sentral rolle både i samfunnsvitenskapene og humaniora. I samfunnsvitenskapene brukes modernitetsbegrepet til å analysere og forstå sosiale, økonomiske og politiske forandringer i samfunnet. Viktige sosiologiske bidrag til forståelsen av modernitet ble utviklet av Max Weber og Émile Durkheim.

I humaniora brukes modernitetsbegrepet ofte for å utforske kulturelle og intellektuelle endringer. Dette inkluderer studier av litteratur, kunst, filosofi og andre kulturuttrykk som reflekterer overgangen til en moderne verden.

Kritikk og utvidelse av modernitetsbegrepet

Selv om modernitet har vært en grunnleggende idé i forståelsen av samfunnets utvikling, har det også møtt kritikk og blitt utfordret av nye teoretiske tilnærminger.

Postmodernitet

Forestillingen om postmoderniteten representerer en kritisk respons til modernitet. Konseptet ble popularisert av tenkere som Jean-François Lyotard, som argumenterte for at den store fortellingen om humanistisk fremskritt og universell rasjonalitet, som var sentral i modernitetens tenkning, hadde mistet sin overbevisningskraft. Postmoderniteten fokuserer på mangfold, pluralisme, og skepsis til universelle sannheter, og ser på kunnskap og virkelighet som noe som er lokalt og kontekstuelt bestemt.

Senmodernitet

Begrepet senmodernitet, ofte assosiert med sosiologen Anthony Giddens, refererer til en videreutvikling av modernitet heller enn et fullstendig brudd. Giddens' bok The Consequences of Modernity (1990) utforsker hvordan globalisering, høyteknologiske samfunn, og økende sosial refleksivitet preger denne senere fasen av moderniteten. I senmoderniteten blir tradisjonelle strukturer og normer kontinuerlig revidert i lys av ny informasjon, noe som fører til en verden i konstant endring.

Bruno Latour viser at ideen om det moderne samfunnet hviler på umulige distinksjoner, for eksempel mellom den objektive naturvitenskap og andre kulturers subjektive forestillinger, eller mellom det moderne og det tradisjonelle.

Rene distinksjoner mellom det moderne og det før-moderne er problematiske, og verden er full av sammenblandinger og sammenvevinger av fenomener fra disse ulike arenaene. Slik har det blitt mer vanlig å snakke om ulike moderniteter, for eksempel den indiske modernitet i kontrast til en norsk modernitet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Giddens, Anthony (1990). The Consequences of Modernity
Latour (1991). We have never been modern
Lyotard (1979). The Postmodern Condition

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sosiologisk teori

Jan Frode Haugseth

Førsteamanuensis, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet