misteltein

Misteltein er særbu og har altså egne hann- og hunnplanter. Bladene er motstilte, læraktige og grønne hele året. Blomstene er små og gulgrønne. Hunnblomstene har en griffel og hannblomstene har fire pollenbærere. Frukten er en hvitaktig, klebrig bær med to-tre frø som spres med fugler.

Misteltein vokser oppe i trær som den snylter på ved å sende rotlignende skudd gjennom barken og inn i veden. Misteltein regnes som en halvsnylter fordi den er grønn og følgelig produserer karbohydrater via egen fotosyntese. Plantene skaffer seg vann og næringssalter fra verten.

I Mellom-Europa snylter den både på løvtrær og bartrær, i Norge bare på løvtrær, mest på lind og lønn, sjeldnere på rogn, villapal (se eple) og bjørk.

Misteltein er en varmekjær art som i Norge hovedsakelig finnes ved Oslofjorden, men som i de seinere åra ser ut til å være i spredning. Det er nå funn sør til Hvaler på østsida av Oslofjorden og på vestsida er det mange funn sør til Larvik og spredte funn videre til Kristiansand. Videre er misteltein funnet i Vindafjord i Rogaland og Stord, Ulvik og Bergen i Vestland.

Helt fra oldtiden har misteltein vært ansett for å være en hellig plante. Den kunne bringe lykke og helbrede sykdommer. I områder av Europa der arten er ganske vanlig, brukes den fremdeles som pynt ved jul og nyttår, gjerne opphengt over døråpninger. Velkjent er også tradisjonen som går ut på at det er lov å kysse noen som står under mistelteinen. I nordiske gudesagn spilte den en rolle ved Balders død.

• kristtorn