Et minnested er et fysisk sted for å minnes en hendelse som er viktig for nåtiden og framtiden. Begrepets første del (minne) viser til hendelsens verdi – at den er verdt å huske for en gruppe, et fellesskap eller en nasjon. Andre del (sted) viser til at hendelsen skjedde akkurat her.
Eksempler på kjente minnesteder er Stiklestad, Holocaust-monumentet i Berlin og minnestedene etter 22. juli-terroren.
Minnesteder etableres helst på stedet for hendelsen, gjerne kalt primærsted. Noen ganger er ikke det mulig eller ønskelig. Da kan andre steder, kalt sekundærsteder, tas i bruk.
Et minnested kjennetegnes i tillegg gjerne av inngrep i form av fysisk tilrettelegging, markører og tekster. Hensikten er å gi stedet ytterligere tyngde og mening, å gjøre det mer lesbart, noen ganger også å legge til rette for aktivitet. Tradisjonelle minnesteder har formidlet én tydelig fortelling for et fellesskap. Det kan være en fortelling om seier eller nederlag, om en helteskikkelse eller forbilde for fellesskapet. Moderne minnesteder åpner for flere fortellinger, med plass også for nåtidige minner og fortolkninger. Mens et tradisjonelt minnested er et monologisk sted som presenterer en fasit på historien, er et moderne minnested i større grad et sted for dialog og noen ganger også et sted for forhandlinger om hva, hvorfor og hvordan vi skal minnes.
Den franske historikeren Pierre Nora har argumentert for at minnesteder også kan være ikke-fysiske, som symboler og tradisjoner. Denne forståelsen har begrenset utbredelse, og det legges her til grunn at minnesteder er fysiske steder, knyttet til en eller flere hendelser av verdi for et fellesskap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.