mil

I England brukte man tidlig London mile som i likhet med den romerske mil var 5000 feet (1,524 km). I 1592 ble den legale statute mile, på norsk vanligvis kalt engelsk mil, satt lik 1760 yards, det vil si 1 609,3426 meter. Tre statute miles ble kalt league og svarte omtrent til den lengden som i en del andre nordeuropeiske land ble kalt mil. Etter 1959 er engelsk mil i samarbeid med USA blitt til international mile og fastsatt til 1 609,344 meter (eksakt).

Den eldre amerikanske mil, som nå betegnes U.S. survey mile, er lik 5 280 survey feet eller rundt 1 609,347 meter. For de fleste formål er avviket til international mile ubetydelig (3 mm). Enheten har i særlig grad vært i bruk for landmåling.

Den eldre nederlandske mil, mijl, var ikke standardisert og ulike definisjoner ble brukt, for eksempel:

• 1 mijl = 5600 el (nederlandsk alen) = 3886,4 meter
• 1 mijl = 20 000 voet (nederlandsk fot) = 5 662 meter

I Tyskland var den tyske milen, Landmeile, gyldig til slutten av 1800-tallet og utgjorde 7532,5 meter. I overgangstiden til det metriske systemet ble den tyske milen også regnet for å være 7500 meter.

• 1 milia = 7 verst (≈ 7457,6 meter)

Enheten gikk ut av bruk da Sovjetunionen i 1925 gikk over til metersystemet.

• 1 geografisk mil = 1/15 ekvatorgrad (= 7420 meter)

• 1 geographical mile = 1 bueminutt langs ekvator (≈ 1855,4 meter)

• 1 nautisk mil = 1852 meter

Enheten er tilnærmet lik et midlere meridianminutt.

• 1 sjømil = 3950 favner (≈ 7435 meter)

Etter 1875:

• 1 sjømil = 1 geografisk mil = 1/15 ekvatorgrad (= 7420 meter)

Etter at nautisk mil ble innført som enhet i navigasjon er sjømil gått ut av bruk.