Mesan er en type seil og en mast på seilfartøy.
Mesanmasten og mesanseilet henger sammen med hverandre. Generelt kan en si at mesanmasten er den masten som fører mesanseilet, og mesanseilet er et seil som står på mesanmasten. Definisjonen av mesan vil variere ut fra typen seilrigg som er i bruk.
Mesanseilet er som oftest det akterste og underste seilet i en seilskuterigg. Dette er alltid et sneiseil, som vil si at det står mer eller mindre i skipets lengderetning. På en tremastet bark vil dette seilet stå på mesanmasten, den akterste masten. Slike seil kan enten være ført fra en bom og gaffel, altså et gaffelseil, eller fra kun en bom, som vil si et bomseil. Før 1800-tallet var dette mesanseilet ofte et latinerseil. For å hale ut mesanseilet på mesanbommen, brukes en skjøt kalt mesanspringskjøten. For å berge seilet, og feste det til masten når de ikke er i bruk, benyttes mesangitauene.
Mesanseilet har også tendens til å få navn etter riggtypen. På barker blir det kalt for barkseil, på brigger kalles det briggseil, og på skonnerter for skonnertseil. Tremastede fullriggere har derimot et skværseil som underste seil på aktermasten. Denne masten kalles normalt for kryssmast, og seilet kalles en bergine. Derimot har fullriggere, slik som tremastede Christian Radich, en gaffel på kryssmasten, og dette seilet kalles da for mesan. Dette seilet blir også kalt for gaffel, driver, jigger, eller det engelske spanker.
Fartøy med noe mindre seilrigg kan også ha mesan. For eksempel har de tomastede variantene yawl og ketsj en mesanmast som aktermast, og denne fører mesanseil på en bom. Mesanseilet på yawler kalles ofte for papegøye, og masten for papegøyemast. En tomastet skonnert kan derimot ha aktermasten som største mast, som da kalles for stormasten. Masten forut kalles fokkemast, og akterste underste seil er et storseil på gaffel eller bom.
Mesanseilet finnes også på motorfartøy, spesielt fiskefartøy. Dette er mesanseil laget i et ekstra slitesterkt materiale, som står på en liten mesanmast akterut. Slike seil får baugen til å dreie opp mot vindøyet, og bølgene. Med litt motorgange forover, kan båten ligge stabilt på samme sted for å arbeide.
Enkelte seilfartøy har det som kalles en mesanspinnaker. Dette er et spinnakerseil som føres fra mesanmasten.
Mesanmasten får som regel navn etter mesanseilet som føres på denne masten. I tillegg til dette er mesanmasten nesten alltid den akterste mast. Navnet kommer av spansk mesana, fordi mesanmasten opprinnelig var den midtre masten, men brukes nå for det meste om akterste mast. Denne masten kalles mesanmast når den er kortere enn stormasten. Fra forut til akter på en tremastet bark, får en da: Fokkemast, stormast, og mesanmast. På en firemastet bark vil derimot navnsettingen bli: Fokkemast, stormast, mesanmast, og spankermast. Firemastede fullriggere får også en mesanmast, rekkefølgen er da: Fokkemast, stormast, kryssmast, og mesanmast.
Navnsettingen av master under seilskutetiden var basert på at de aller fleste seilfartøy hadde 1-3 master. Det er derfor ikke noen felles navnsetting av master på skip med 4 master eller flere. I de ekstreme tilfellene, slik som den femmastede fullriggeren Preussen, var navnsettingen: Fokkemast, stormast, midtermast, mesanmast, og jiggermast. Den syvmastede skonnerten Thomas W. Lawson, hadde aldri en felles etablert navnsetting av mastene. Et forslag var å kalle mastene: Fokkemast, stormast, mesanmast, jiggermast, drivermast, pushermast, og spankermast.
De ulike delene av en mast, vil i en mesanmast få navn etter denne. For eksempel vil mastetoppen i en stormast kalles stortopp, og i mesanmasten for mesantopp. Andre eksempler er mesanundermast, og mesanstang, som er øvre og nedre del av en todelt mesanmast. Disse forbindes med mesaneselhodet. Mesanmasten er ofte noe tynnere enn de andre mastene, og har ikke nødvendigvis salinger. I motsetning til stor- og fokkemast, går mastefoten til mesanmasten ned til mellomdekket, i stedet for til kjølsvinet. På dekksbjelkene blir det satt et mesanmastespor. Dette er en avlang blokk som felles over dekksbjelkene, hvor den festes. På oppsiden av blokken er det skjært ut et spor, eller hull, som passer til mastefotens diameter.
Mesanstagseilene er stagseil som føres mellom mesanmasten og stormasten, og disse står på det som kalles mesanstaget. Dette staget føres fra et øye over toppen på mesanmasten, og ned til enten skansekledningen et stykke foran stormasten, eller til en kause som er festet til en stropp rundt stormasten. Disse stagene stabiliserer mesanmasten i dens lengderetning. Fra masten og ned mot sidene føres mesanvantene, som stabiliserer masten i dens sideretninger. Disse er festet i mesanrøstene. Opp mot masten føres vantene til mesanmerset og eventuelt mesansalingene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.