Meråkerklarinett er en gammel folkelig treklarinett som særlig ble brukt i Meråker i Trøndelag. På 1950-tallet begynte spelemannen Harald Gilland (1912–1992), opprinnelig fra Stordalen i Meråker, å tilvirke en modernisert utgave av denne klarinetten, blant annet med tanke på samspill med andre instrumenter. I løpet av 1980-årene kom det ny interesse for instrumentet, og det ble tatt i bruk av utøvere over hele landet.
meråkerklarinett
Moderne meråkerklarinett laget av Harald Gilland på 1980–1990-tallet.
Den tradisjonelle tilvirkningsmåten
De opprinnelige meråkerklarinettene ble laget ved at man tok to uthulete halvdeler av tre som man festet sammen og la i vann til de trutnet. Dette ligner på tilvirkningen av trelur. Deretter ble enden sneiet av, en liten tapp satt på og en treflis av einer surret fast ved blåseenden. Til slutt skar eller boret man ut åtte fingerhull og ett tommelhull på undersiden.
Historikk
Meråkerklarinetten var et gjeterinstrument som ble lagd og spilt på av gjetere og ungdommer i Stordalen. Opprinnelig ble instrumentet vanligvis kalt «fløyt».
I de første tiårene av 1900-tallet gikk meråkerklarinetten mer og mer ut av bruk, noe som hang sammen med at det tradisjonelle seterbruket var sterkt på retur.
Ny interesse
Midt i 1950-årene fikk arbeidere på smelteverket i Kopperå ideen om at de skulle ta opp igjen tradisjonen med å tilvirke slike gjeterklarinetter. Harald Gilland, som i ungdommen hadde lært å lage slike klarinetter av sin far, og som samtidig var en dyktig felespiller, tok fatt på arbeidet.
Den moderniserte meråkerklarinetten
Gilland endret gradvis på tilvirkingsmåten på klarinetten og tilpasset instrumentet til en mer moderne tid. Den moderniserte meråkerklarinetten var dreiet av kun ett trestykke, som helst skulle være av hard bjørk. Deretter ble instrumentet lakkert med plastlakk og forsynt med et B-klarinettrør, som han på forhånd hadde tynnet ut. Røret ble festet til blåseenden ved hjelp av en kobbertråd eller slangeklemme. Gilland lagde klarinettene sine hovedsakelig i to ulike lengder med henholdsvis A og B som grunntone, men lagde også noen få klarinetter stemt i G. Antallet fingerhull var fortsatt åtte hull på oversiden og ett tommelhull på undersiden.
Tidlig i 1970-årene dannet Gilland en trio sammen med felespilleren Svend Gravåsen og gitaristen Olaf Tideman. Samtidig overførte han mange av de gamle feleslåttene sine fra grenda Stordalen til klarinetten, blant annet flere springarslåtter.
Videreføring av tradisjonen
Etter at Harald Gilland døde i 1992, ble byggingen av meråkerklarinetter i bygda videreført av Ingvar Hegseth og Nils Underhaug, som begge hadde lært kunsten direkte av Gilland. I tillegg utviklet instrumentmakeren Magnar Storbækken (1956–2022) fra Tolga i Nord-Østerdal sin egen variant av meråkerklarinetten. I Glomdalsmuseet på Elverum finnes det et nært beslektet instrument av de tradisjonelle meråkerklarinettene som gjerne blir omtalt som østerdalsklarinett.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.