I Danmark domineres medielandskapet på den ene siden av en rekke private aviser, på den andre av en sterkt statlig finansiert audiovisuell sektor. Mediestøtteordningene er omfattende, både for statlige medier og private medier, og distribueres på en rettferdig og transparent måte.
Selv om landet har færre enn seks millioner innbyggere, har det et rikt medietilbud. I de siste årene har rene internettaviser blitt mer vanlige.
Det danske mediemangfoldet er lite truet, og særlig med tanke på medienes grunnleggende beskyttelse, politiske uavhengighet og sosiale inkludering er truslene er lave. Markedsmangfoldet er derimot middels truet, med alle parameterer minst på middels trusselnivå og eierkonsentrasjonen på et høyt trusselnivå. Utgangspunktet for sistnevnte er at staten kontrollerer store deler av radio- og TV-sektoren.
I Reportere uten grensers indeks over pressefrihet i verden ligger Danmark med 89 poeng av 100 mulige på en tredje plass blant 180 land. Betingelsene for journalistikk i landet er gjennomgående gode eller svært gode.
Tilliten til allmennkringkasternes TV- og radio-nyheter er blant den høyeste i hele EU. Danskene stoler mindre på aviser og deres nettsteder, men selv da er tilliten over gjennomsnittlig. Tilliten til nyheter på private TV- og radiokanaler er derimot vesentlig lavere og er blant de laveste i hele EU.
99 prosent av alle danskere har internettilgang (2023). Så å si alle dansker bruker mobiltelefonen for internettilgang, men åtte av ti bruker også bærbar PC eller nettbrett, og tre av ti stasjonær datamaskin.
DR er Danmarks eldste og største kringkaster og styres av et styre; styremedlemmene utnevnes både av parlamentet, kulturdepartementet og de ansatte. Også TV 2 Danmark, den største kommersielle kanalen, er statseid og har et styre med medlemmer som utnevnes av kulturdepartementet og av de ansatte.
De to viktigste eiere i avissektoren er JP/Politikens Hus og belgiske Epifin, som eier mediakonsernet DPG Media Group.
Mens Aller Media og Egmont eier de største ukebladene, eier svenske Bonnier først og fremst en rekke danske tidsskrifter.
Tyske Bauer Media, ett av Europas største radioselskap, er den eneste større kommersielle radioaktøren i markedet.
Det danske medielandskapet er i forholdsvis stor grad preget av statlig støtte for å sikre mediemangfoldet. DR har tradisjonelt blitt finansiert ved hjelp av lisensgebyr, men siden 2019 har det gradvis blitt erstattet med statlige subsidier. TV 2s inntekter stammer fra reklame og abonnement. Også Radio 4 og 24syv er statsfinansierte. Staten utdeler ellers produksjons- og innovasjonsstøtte til trykte og digitale medier samt distribusjonsstøtte til ideelle blader.
De fleste danske avisene har innført en eller annen form for betalingsmur for deres digitale tilbud, men ingen av dem har opplevd at digitale inntekter kan erstatte tapte inntekter fra papirsektoren. I tillegg taper avisene i reklamemarkedet mot de store internasjonale konsernene.
Det for danskene viktigste nyhetsmediet er TVen, etterfulgt av nettsteder, radio og sosiale medier. Hver sjette danske leser papiravis, hver tiende bruker videoplattformer. Bruk av de ulike mediene til nyhetsformål er omtrent gjennomsnittlig i en EU-kontekst.
De mest populære sosiale mediene og messengertjenestene er Facebook, etterfulgt av Messenger, YouTube og Instagram. Vesentlig færre bruker Snapchat, TikTok, LinkedIn, Twitter / X og WhatsApp. I en EU-kontekst er særlig bruk av Facebook og Snapchat overgjennomsnittlig og WhatsApp under gjennomsnittlig.
De tre største danske avisene er Politiken (JP/Politikens Hus), Morgenavisen Jyllands-Posten (Århus, JP/Politikens Hus) og Berlingske Tidende (DPG Media Group).
For øvrig dominerer København-pressen blant de store nasjonale avisene i form av tabloidavisen Ekstra Bladet (JP/Politikens Hus), ukentlige Weekendavisen (DPG Media), finansavisen Børsen (Bonnier og JP/Politikens Hus) og kristne Kristeligt Dagblad (eies av en lang rekke aksjonærer, iblant dem Kristeligt Dagblads Fond). I en særstilling står kommentaravisen Information (A/S Information).
Etter en omfattende avisdød etter andre verdenskrig er de fleste provinsaviser eneste avis på sitt utgiversted. Betydelige provinsaviser er Jydske Vestkysten (Esbjerg, Jysk Fynske Medier), Nordjyske Stiftstidende (Aalborg, Det Nordjyske Mediehus), Fyens Stiftstidende (Odense, Jysk Fynske Medier), Fyns Amts Avis (Svendborg, Jysk Fynske Medier) og Aarhuus Stiftstidende (Jysk Fynske Medier). Tidligere ble også Jyllands-Posten regnet til disse, men den regnes nå til riksavisene. Der Nordschleswiger (Deutscher Presseverein) er avisen for den tyske minoriteten. En ikke ubetydelig rolle spiller også lokale ukentlige gratisaviser som Århus Onsdag (Jyllands-Posten).
Av ukebladene er Billed-Bladet (Aller Media), Familie Journal (Aller Media), Se og Hør (Aller Media) og Hjemmet (Egmont) de største.
De viktigste digitale nyhetskildene er sidene til allmennkringkasterne DR og TV2 samt til de største avisene, for eksempel Ekstrabladet og Politiken. Den tidligere tabloidavisen B.T. (DPG Media Group) er som ren nettavis også blant de mest leste digitale nyhetskildene.
Det utgis omtrent 11 000 bøker i året, hvorav mer enn halvparten er faglitteratur (2022). I 2022 lånte danskene 30 millioner bøker og elektroniske materialer hos folkebibliotekene, fortrinnsvis skjønnlitteratur, men elever og studenter lånte også mye faglitteratur. Digitale lån er økende, og lydbøker er mer populære enn e-bøker.
DR, som er delt i DR.dk, DR Lyd og DR TV, har seks TV-kanaler og åtte radiokanaler. I tillegg drives utstrakt regional virksomhet.
TV 2 tilbyr totalt sju kanaler, hvorav én er en ren (og mye sett) nyhetskanal. Svenske NENT/Viaplay tilbyr en rekke gratiskanaler i reklamefinansierte fjernsynskanaler, betal-TV, videostrømming samt flere produksjonsselskaper. TV 2 har den høyeste markedsandelen, etterfulgt av DR og NENT/Viaplay. Betal-TV tilbys også av Allente, som oppstod etter en fusjon av Canal Digital og Viasat i 2020.
Mens tradisjonell TV-titting (såkalt flow-TV) er tilbakegående, øker videostrømming. 85 prosent av danskene har abonnement hos minst én strømmetjeneste. Det strømmes desidert mest YouTube, etterfulgt av TV2 Play, DR TV og Netflix. Med noe avstand følger Viaplay, Disney+ og HBO Max. Selv om ni av ti dansker strømmer musikk, bruker langtifra alle en betaltjeneste til formålet; tre av ti strømmer musikk kun ved hjelp av gratisversjoner, og lyttetiden hos gratistjenester er lengre enn hos betaltjenester. Mest brukt er YouTube, etterfulgt av Spotify, Facebook, YouSee Musik og Instagram. Selv om strømmetjenester er viktige for musikklyttingen, oppdages mest ny musikk fortsatt på radioen.
I 2023 lyttet nesten ni av ti dansker minst én gang i uka til tradisjonell radio, og det er allmennkringkasteren de vanligvis lytter til. Hver tredje danske lytter til podkaster.
Nesten halvparten av alle danske husholdninger har minst én DAB+-radio, og nesten alle dansker har DAB+-dekning.
De første tilløp til en dansk presse var 1500- og 1600-tallets flygeblad. Det eldste er datert 1542. De første tidsskriftene kom alt på 1600-tallet. Den første avis i egentlig forstand utkom på grunnlag av et kongelig privilegium fra 1666. Det var Anders Bordings Den danske Mercurius, et månedsblad som var skrevet på vers og særlig inneholdt nyheter fra hoffet. Det eksisterte til 1691. Fra 1692 kom Maanedlige Relationer, utgitt av Daniel Paulli.
Den egentlige grunnlegger av den danske dagspresse var imidlertid boktrykkeren Joachim Wielandt, som i første halvdel av 1700-tallet utgav hele seks aviser. Hans privilegium ble 1749 overtatt av E. H. Berling, som utgav Kjøbenhavnske danske Post-Tidender, forløperen for avisen Berlingske Tidende. Wielands utgav også det første danske litterære tidsskrift, Nye Tidender om lærde Sager (1720–1836). Omkring 1800 fikk den danske tidsskriftpressen et moderne preg, en utvikling hvor Johan Ludvig Heiberg var en foregangsmann med sin Flyvende Post (1827–1837).
Den liberale bevegelsen i begynnelsen av 1800-tallet førte til et veldig oppsving for pressen i Danmark, særlig etter at grunnloven fra 1849 (Junigrundloven) hadde innført pressefrihet. Bevegelsens hovedorgan var Fædrelandet (1839–1882), som i 1841–1881 ble redigert av Carl Ploug og telte ledende nasjonalliberale politikere som Orla Lehmann og D. G. Monrad blant sine medarbeidere. Dens eneste virkelige konkurrent var den utpregede København-avisen Dagbladet (1851–1891). Det satiriske blad Corsaren, redigert av M. A. Goldschmidt i 1840–1846, hadde innflytelse også i Norge.
I siste halvdel av 1800-tallet så en rekke nye organer dagens lys, og det er særlig i denne perioden at dansk presse som helhet fikk sitt partipolitiske preg, som den beholdt til 1970-årene. Blant de nye avisene var den populære, konservative Folkets Avis, redigert av Erik Bøgh i 1860–1877, Venstres Morgenbladet (1873–1892), det Radikale Venstres Politiken, som ble grunnlagt av Viggo Hørup og Edvard Brandes i 1884, og som fremdeles er en av Danmarks ledende aviser, og den sosialdemokratiske Socialisten, grunnlagt 1871 (fra 1874 het den Social-Demokraten, i 1959–1987 Aktuelt, i 1987–1997 Det Fri Aktuelt, og i 1997–2001, da den ble nedlagt, igjen Aktuelt).
Blant disse avisene kom Politiken gjennom en lang årrekke til å spille en særlig fremtredende politisk og litterær rolle, fordi den knyttet mange av samtidens ledende skribenter til seg. Etter at Henrik Cavling i 1904 hadde overtatt den redaksjonelle ledelsen, ble avisen omlagt etter amerikansk-influerte prinsipper, og kom på den måten til å virke fornyende på dansk journalistikk som helhet.
I den samme perioden utkom også en lang rekke betydningsfulle politiske og litterære blader som Goldschmidts Nord og Syd og brødrene Brandes' Det 19. Aarhundrede. En særlig viktig rolle spilte Tilskueren (1884–1939), som var talerør for Georg Brandes.
Også utenfor København vokste det opp en rik presseflora. Forløperen for den var en liten ukeavis som ble startet i Odense i 1735, Ugentlige provincial Notifications Liste. Partistridene i annen halvdel av 1800-tallet førte til opprettelsen av en mengde aviser, slik at det ble vanlig med tre og fire organer av forskjellig partifarge innenfor hvert avisområde. Dette forholdet bestod til etter andre verdenskrig.
Under den tyske okkupasjonen i 1940–1945 ble dansk presse gjenstand for streng kontroll, men den slapp tvangstrykking av nazistisk propaganda og tvangsinnsetting av nazistiske redaktører. Den kunne derfor mellom linjene gi uttrykk for nasjonale synspunkter, en mulighet som ble utnyttet i rikt monn. Likevel var det behov for en illegal presse, og dette behovet økte etter hvert som krigen utviklet seg. Den første illegale avisen var Land og Folk, som ble utgitt av Danmarks Kommunistiske parti fra juni 1941; den fortsatte å utkomme etter krigen som dette partis hovedorgan, og hadde på det meste et opplag på cirka 30 000. Etter Sovjetunionens innmarsj i Ungarn i 1956 sank opplaget kraftig, og etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1989 gikk den inn.
En annen ledende illegal avis var Information, som ble startet høsten 1943 og ble en sentral for spredning av usensurerte nyheter fra Danmark både til den øvrige illegale pressen og til utlandet. Også den fortsatte å utkomme etter frigjøringen, og er i motsetning til Land og Folk fremdeles høyst levende. Den illegale avisen med størst spredning var imidlertid Frit Danmark (1942-1982). Den sendte ut sine første numre i april 1942 og bygde på et samarbeid mellom alle politiske grupper fra de konservative til kommunistene.
De første 25–30 årene etter 1945 førte til radikale endringer i dansk presses struktur. Tendensen gikk i retning av få og store aviser som var mer eller mindre enerådende innenfor sitt område. Årsakene var først og fremst de sterkt stigende omkostningene ved avisproduksjonen og bedrede kommunikasjoner. Resultatet ble at av de 125 fullt selvstendige dagsavisene som fantes ved frigjøringen, falt over halvparten som ofre for avisdøden. Selv om det totale daglige opplag for de organer som overlevde, holdt seg noenlunde konstant, vakte utviklingen bekymring innen pressen og i det politiske liv.
Tabloidpressen med Ekstra Bladet og B.T. nådde opplagstoppen i 1980-årene og har siden hatt kraftig tilbakegang. Ukebladene merket, i likhet med tabloidpressen, konkurransen fra TV og hadde opplagsnedgang fra 1980-årene. Den tidligere provinsavisen Morgenavisen Jyllands-Posten vokste i opplag og betydning, og med lanseringen av en egen København-utgave i 1995 ble den for alvor en riksavis.
I 2000 kjøpte Orkla Media AS Det Berlingske Officin, og overtok dermed de to store avisene Berlingske Tidende og B.T.. Siden 2015 eies avisene i Berlingske Media-gruppen av DPG Media. I 2003 fusjonerte Politiken og Jyllands-Posten i driftsaksjeselskabet JP/Politikens Hus A/S. Avisene opprettholder dog fortsatt full redaksjonell uavhengighet, garantert av Politiken Fonden og Jylland-Postens Fond.
I 2001 utkom de første trafikavisene, reklamefinansierte gratisaviser, MetroXpress og Urban, og inspirerte snart grunnleggelsen av ytterligere gratisaviser. Med et samlet opplag på 500 000 bare fire år senere utgjorde den en betydelig trussel mot abonnements- og løssalgsavisene. Men både den store konkurransen imellom seg og endrete medievaner i forbindelser med innføringen av smarttelefonen førte til at de én etter én ble lagt ned. Den siste eksisterende trafikavisen, MetroXpress, fusjonerte med B.T. i 2018, ble kalt BT Metro i en periode, før den ble innstilt og B.T. ble utgitt som gratis papiravis. I 2023 ble B.T. så til en ren internettavis som utelukkende er reklamefinansiert.
De første forsøk med lydkringkasting fant sted i 1922. Statseide Danmarks Radio hadde fra opprettelsen i 1925 og frem til 1983 monopol på kringkasting i Danmark. Fra 1951 har kringkaseren hatt regulære TV-sendinger.
Etter forsøksperioder i 1974–1977 ble det fra 1983 innført permanent adgang til uavhengig lokalradio og lokalfjernsyn i Danmark. Lokalradiokanalene var for å begynne med utelukkende ikke-kommersielle, men i 1988 fikk dem tillatelse til å sende reklame. Lokal-TV fikk lov å sende reklame fra 1989. Særlig lokalfjernsynet (for eksempel Københavnsområdets Kanal 2, etablert i 1984) oppnådde stor popularitet. I 2009 ble overgangen til digital TV gjennomført, og muligheten for å sende reklame på lokal-TV forsvant.
I 1988 ble det uavhengige, riksdekkende TV 2 startet, med hovedkontor i Odense. TV 2 samarbeider med en rekke regionale fjernsynsselskaper. Disse har historisk vært en del av TV 2, men har siden 2003 vært selvstendige allmennkringkastingsinstitusjoner.
Et stort antall dansker begynte å få inn sendinger fra satellittkanaler. Viktigst blant disse ble Viasat Broadcasting/TV 3, som opprettet en egen kanal for Danmark i 1990.
I 1997 ble TvDanmark etablert, en kommersiell kanal eid av amerikanske SBS. I TvDanmarks nettverkssystem deltok lokale tv-stasjoner. De sendte siden opprettelsen av en søsterkanal i 2000 på to kanaler. I henholdsvis 2004 og 2006 ble kanalene til Kanal 4 og Kanal 5, som distribueres i dag av Warner Brothers Discovery.
I 2019 startet allmennkringkasteren Radio 4, med hovedkontor i Århus, driften.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.