matnepe

Nepe har vært dyrka i Norge i hvert fall siden vikingtida. Magnus Lagabøters Landslov nevner eksplisitt straff for tyveri i andres nepebed («Ef maðr steler epplum eða næpom») sammen med kvann, epler, erter, bønner og all den frukt som folk hegner med gjerder eller gjeter.

I boka Planter og tradisjon (1975) skriver botanikeren Ove Arbo Høeg om gamle tradisjoner knyttet til matnepe. Det var tradisjon for å tro at neper kunne varsle været. Hvis nepe- eller kålrotplantene hang med bladene, skulle det varsle regn. Men dette var sannsynligvis ønsketenkning fra bondens side. Høeg beskriver også en lek kalt nepereven, en slags huskelek der hovedspilleren ser på et mønster av nepe- eller kålrotbiter på et bord, og så setter seg under bordet og skal prøve å huske mønsteret.

Matnepe brukes rå til salat og råkost, eller kokes, stues eller gratineres. Ifølge Mattilsynet (Matvaretabellen) inneholder den rundt 31 mg vitamin C, 280 mg kalium, 2 g kostfiber, 91 prosent vann, 0,3 g fett og 122 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

• korsblomstfamilien
• rotvekster

• Landslova i Absalon Tarangers oversettelse fra 1915
• Planter og tradisjon av Ove Arbo Høeg 1975