Malmfuru er furutrær der kjerneveden (den indre delen av stammen i et eldre tre) utgjør en stor del av tverrsnittet. Dannelsen av kjerneved starter når furutrærne er 15–40 år. Den finnes altså ikke i unge trær. Kjerneved har fra gammelt av hatt lokale navn som malme, adel og al, og betegnelsen malmfuru kommer fra den første av disse. Vi finner særlig malmfuruer på steder der trærne har vokst sakte med liten avstand mellom årringene. Spesielt oppe i fjellskogen finner vi derfor mye malmfuru.
Faktaboks
- Også kjent som
-
alfuru
Den delen av trevirket som omslutter kjerneveden kaller vi for yteved. Yteveden er blitt kalt blant annet splint og geitved. Biologisk er det stor forskjell på kjerneved og yteved. Kjerneveden transporterer ikke lenger vann og næring til treet. Den viktigste funksjonen er å fungere som en slags armering (materialforsterking) for å holde treet oppe.
Vannavvisende stoffer i malmen i furutrær inneholder harpikssyrer og frie fettsyrer. Begge stoffene er vannavvisende. Harpikssyrene fungerer også hemmende på soppvekst. I malmen til furuvirket finner vi også pinosylvin, et stoff man lenge har ment har god motstandsdyktighet mot råte. Men ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Ås, er ikke denne effekten godt kartlagt.
Vi finner kjerneved i flere treslag enn furu, eksempelvis gran og eik. Hos eik og furu er det tydelig fargeforskjell mellom kjerneveden og yteveden. I granvirket er det ingen synlig forskjell etter tørking.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.